Gustav Vigeland lager en skulptur som inspirerer Stanislaw Przybszewski til å skrive et essay om kvinnen som beseiret og viljeløs gir seg hen til syndens og ødeleggelsens satan

Gustav Vigeland lager en skisse i skisseboken sin til det som skal bli skulpturen De nedbøyde. Denne skulpturen skal komme til å bli en voldsom inspirasjon for Stanislaw Przybszewski når han i november sitter på eiendommen Rolighed på Kongsvinger, Dagny Juels barndomshjem, og skriver en bok om Vigeland.

Han kommer til å skrive om hvordan kvinnen i skulpturen kneler, med hodet angsfylt bøyd mot jorden, det lange håret flyter om henne. Over henne ligger mannen også knelende, med begge hender griper han henne fast og presser ansiktet sitt voldsomt ned i nakken hennes, kommer han til å skrive. Kvinnen er beseiret og viljeløs, og smerten er potensert i noe som ikke lenger er smerte; den er en viljeløs rulling ned i avgrunnen, en viljeløs gi seg en til syndes og ødeleggelsens satan.

Kvinnen har kjempet til siste sekund, men hans brutale vilje har tvunget henne. Men nå, når han har nådd sin attrås mål. Nå våger han ikke å ta henne. Han presser henne kun til seg, helst ville han presse henne helt inn i seg i den fortvilte bevissthet om den sjelelige tortur, kommer Przybszewski til å skrive .