Friedrich Nietzsche utgir sin bok Hinsides godt og ondt. Undertittelen lyder: Forspill til en fremtidsfilosofi. Han har skrevet de tre hundre aforismene i boken i løpet av fjoråret og begynnelsen av dette året. Hans bok om Zarathustra har vært en slags litterært verk like mye som et filosofisk; for den som krever klare ideer og argumenter, må det oversettes fra det poetiske til de klare ideene. I Zarathustra-bøkene har han befunnet seg høyt oppe i visjonenes høyland, mens nå er oppgaven å komme seg ned på jorden igjen. Han organiserer aforismer i ni hoveddeler, innrammet av et kort forord og en poetisk epilog med tittelen Fra de høye tinder. Den siste linjen handler om det forestående bryllupet mellom lyset og mørket. Med denne boken vil Nietzsche nå frem til den nye virkeligheten, den virkeligheten som åpner for et liv der de gamle skillene mellom hvitt og svart, godt og ondt har brutt sammen, og der lyset og mørket derfor har inngått nye allianser. Det er dette som er overmenneskets univers, mener han, men det er vel å merke ikke det motsatte av nestekjærlighetens, medlidelsens og nyttemoralens kultur, men snarere en form for frihet, lidenskap og motsetningsfylde. Boken hans kan nødvendigvis ikke være annet enn et utkast til en filosofi. For selve filosofien må overmennesket skape selv; den må skapes på bakgrunn av åpenhet til livet, og en stolthet på livets vegne, og den må ikke bare være ord, logikk og forskrifter, men føre til handling, forandring. Han maner frem radikale motbilder til den kjente og velordnede verden. Det er en bok som er fullt bevisst om at det minste forsøk på å skissere en utopi vil være et svik mot den skapende friheten. Derfor setter han sin lit til paradokser og provokasjoner når han insisterer på at det bak det blendverket av vanvittige liv som menneskene lever fins et annet liv, der selve livslysten og det autentiske i mennesket og dets forhold til seg selv og hverandre er helt, helt annerledes. Utfordringen er at man må hinsides godt og ondt for å kunne se det. Og denne overmenneske-virkeligheten lar seg ikke så enkelt forene med det man kaller et samfunn som består av temmelig forskjellige individer. Overmenneske-visjonen er enklest å se for seg i relasjon til en selv og en nær venn. Det handler om det eksistensielle ansvaret som den enkelte må bære for å gi sitt eget liv kurs og mening, et eksistensielt møte mellom to subjekter. Nietzsche skifter forlegger med denne boken.

Han ber sin nye mann i Leipzig om å sende Georg Brandes i København et eksemplar av den nettopp utkomne Hinsides godt og ondt. Har får foreløpig ikke noen respons fra Brandes