Friedrich Nietzsche har et svært komplisert forhold til kvinner. Særlig til søsteren Elizabeth.

Friedrich Nietzsche skriver oppglødd til sin venn Overbeck at nå er heldigvis gullet i hans hender. Han skriver som en rasende på Slik talte Zarathustra. Men det havarerte eventyret med Lou Salomé og Paul Reé, disse to vennene som har betydd så mye for ham, skal komme til å følge ham resten av livet. Paul Reé skal komme til å forlate filosofien til fordel for medisinen, og leve et tilbaketrukket liv uten erotikk. Mens Lou kommer til å gifte seg med orientalisten F.C. Andreas i 1886, og bruke dette ekteskapet som en praktisk kulisse for flere intense forhold, det lengste og betydeligste av dem kommer til å bli med dikteren Rainer Maria Rilke.

Nietzsche har fått sitt kvinnesyn og sine forestillinger om det borgerlige samlivet preget av det brutte forholdet til Lou. Både følelsene, angrepslysten og stoltheten hans er skjerpet. Han føler at han gjenerobrer seg selv gjennom å skrive Zarathustra-boken: Etter dette er det ingen ting som skal ryste ham!

Men hans følelser overfor kvinner har også å gjøre med forholdet hans til søsteren Elisabeth, som i stadig større grad oppfører seg intrigant og ikke særlig høvisk når det gjelder brorens relasjoner. Hun har gjort alt hun kan for å ødelegge for forholdet mellom Friedrich og Lou, og dessuten vise Lou at hun er en tarvelig og amoralsk oppkomling som Fritz bør innse at det er bra han blir kvitt. Han bør takke Elisabeth for at hun har hjulpet ham, syns hun, og gjør alt hun kan for å lede ham tilbake på dydens vei og til å slutte med kritikken av kristendommen, Wagner og innstille sin velvilje overfor jødene og tidens frie ånder.

Men etter hvert som Friedrich blir klar over måten hun har manipulert hans omgivelser på, blant annet gjennom et mislykket forsøk på å få Lou sendt hjem til Russland, begynner han å se hele bruddet med vennene som Elisabeths verk. Han blir også klar over hvordan hun har baktalt filosofien hans, og mer og mer argumenterer for stikk motsatte oppfatninger. Det er til å eksplodere av. Likevel oppfører han seg lenge som en eksemplarisk sønn som ikke vil bli uvenner med familien. Han bare unngår den. Sender små, høflige hilsner. Men i brev til sine nærmeste venner betror han seg, og da er ikke kulden og forakten han føler overfor familien til å ta feil av.

Elisabeth på sin side er i ferd med å knytte seg til den antisemittiske agitatoren Bernhardt Förster, som hun kommer til å gifte seg med i 1885. Han har planer om å grunlegge en tysk og raseren koloni i Sør-Amerika, han har reist ut for å finne et passende sted. De to traff hverandre under Beyreuth-festspillene i 1876.