-
I København åpner Dagmartheatret. Det er et privat teater, en kombinasjon av restaurant, hotell og teater som ligger på hjørnet av Jernbanegade og Halmtorvet, det som siden skal bli Rådhusplassen -- det er her grensen mellom by og land går for tiden.
Teatret er oppkalt etter keiserinne Dagmar, som ble gift i Russland for et par år siden. Foreløpig har Det kongelige Theater enerett på oppførelsen av all vesentlig dramatikk, så Dagmarteatrets repertoar kommer til å begynne med først og fremst til bestå av operetter, farser, syngespill og folkekomedier.
-
Friedrich Nietzsche skriver oppglødd til sin venn Overbeck at nå er heldigvis gullet i hans hender. Han skriver som en rasende på Slik talte Zarathustra. Men det havarerte eventyret med Lou Salomé og Paul Reé, disse to vennene som har betydd så mye for ham, skal komme til å følge ham resten av livet. Paul Reé skal komme til å forlate filosofien til fordel for medisinen, og leve et tilbaketrukket liv uten erotikk. Mens Lou kommer til å gifte seg med orientalisten F.C.
-
Amalie Mÿuller får kritikk av høyesterettsassessor Edvard Mørch i Nyt Norsk Tidsskrift. Han skriver om fortellingen Madam Høiers Lejefolk at den gir en uriktig skildring av de juridiske forholdene som gjelder i Norge. Madam Høier ville i virkeligheten blitt tiltalt og dømt for uaktsomt drap, skriver han. Og hun ville heller ikke kunne kastet ut familien; da ville hun nemlig blitt beskyldt for selvtekt. Juristen er bekymret for at folk skal tro at man lever under så elendige og urettferdige forhold som det fremgår av denne fortellingen. Norsk lov er annerledes enn dette, påpeker han.
-
Amalie Müller er i arbeid med det som senere skal bli hennes debutroman, Constance Ring. Hun har i årene i Fredrikshald skrevet en skisse, En moderne dame, som hun nå sender til Erik Skram i København.
Hovedpersonen i romanen heter fru Ring, og handlingen foregår i løpet av en kveld. Det forekommer en seiltur med en drukningsulykke, en samtale mellom Constance og hennes kusine, og et brev som bevirker at Constance tar sitt eget liv.
-
Amalie Müller lever et hektisk sosialt liv i Kristiania. Nå er det kunstnerkareval på gang. Og mellom slagene har hun hatt tid til å brodere en pute til Erik Skrams fødselsdag. Hun skriver til ham om hvor stor forskjell det er på menn og kvinner på det seksuelle området. Erik han jo alltid visst hva sanselig fryd var, mens hun ikke hadde noen anelse om dette før han hadde vist henne det, skriver hun. Uten kjærlighet blir sex heslig.
-
Amalie Müller, som måtte avbryte skrivingen til Erik Skram i går fordi blekket gikk i oppløsing av tårer, skriver videre på brevet hun nå snart skal sende ham. Det handler om hennes egen kjærlighetevne, om forholdet mellom kvinner og menn, om forfatterskapet og mye annet.
-
Erik Skram skriver i et brev til Amalie hvordan han hele sitt liv har følt det som om han er kommet inn feil dør på scenen. Aldri har han kunnet leve helt på noe. Det er fortvilende. Han er svært melankolsk i sitt savn etter Amalie, og svært selvransakende.
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan alle menn går og sikler etter henne for tiden. Nå er det John Paulsen som er så motbydelig forelsket, han har gjort seg til venns med broren hennes for å få bedre innpass, kan hun fortelle. Hun hater det. I forbindelse med det store kunstnerkarnevalet som hun er engasjert i har den unge Paulsen vært helt gal av sjalusi fordi hun danset to danser med en annen og ingen med ham. Hun ville bare slipppe ham, skriver hun.
-
Erik Skram skriver fra København til Amalie Müller i Kristiania om hvordan han har sovet på sofaen med kinnet mot puten hun har brodert til ham. Puten har hennes duft. Han har drømt en drøm på den, han skriver drømmen ned og sender den til henne. Den får ham til å tenke på det han oppfatter som hennes trusler om «å gifte seg bekvemt».
-
Amalie Müller skriver til Erik Skram om hvordan en av kvinnene som er med på tablåene i regi av kunstforeningen har forelsket seg i henne, og hvordan hun kom og kysset henne på skulderen og armrene når Amalie stelte håret for tablauet. Det var motbydelig, skriver hun. Kvinnen er gift og har tre barn, og mener Amalie er praktfull.
-
Frits og Ingeborg Thaulow ser ut til å ha funnet sammen igjen etter problemene i ekteskapet, men det har gått hardt ut over familierelasjonene. Amalie Müller, om er god venn med begge ektefeler, skriver til sin venninne Helene Sandberg:
«Thaulows ser jeg skjældent for tiden. Det har været så trist med Fritz og Ingeborg som havde lundet på at de skulde skilles; nu er det dog drevet over, og alt bliver ved det gamle. Pylle har taget sig det meget nær; hun ser klein og dårlig ud. Til sommeren skal hun til Modum.»
-
Erik Skram er dypt uykkelig i sitt savn etter Amalie Müller, som har sendt ham et svært alvorlig brev om hvor vanskelig det er for henne å forlate de to guttene sine for å komme til ham i København og gifte seg med ham. Han vil svært gjerne være hennes rådgiver i forfattergjerningen hennes, som hun nå er i ferd med å ta på alvor, ikke minst på grunn av hans oppmuntring.
-
Amalie Müller har fått svar fra Erik Skram med en rekke kommentarer til hennes romanmanus om Constance Ring. Men hun har ikke lyst til å gjøre noe med dem. Det er for kjedelig, skriver hun. Hun har for mye annet å tenke på for tiden.
