Friedrich Nietzsche drikker seg full på jernbanestasjonen i Bad Kösen sammen med en kamerat fra skolen

Friedrich Nietzsche drikker seg full på jernbanestasjonen i Bad Kösen sammen med en kamerat fra skolen. Etter at de i løpet av en time har tømt fire store krus øl, er de så fulle at de må følges hjem av en lærer. Hendelsen er del av en protest i forbindelse med at en elev som Friedrich nylig har knyttet vennskap med, er blitt utvist fra skolen.

Øldrikkingen blir ikke tatt nådig opp av skolen, og rapportert til moren, som er indignert og formaner ham til å ta seg sammen. Den koster ham dessuten plassen som best i klassen. Han er nitten år gammel nå, og begynner å kjenne på trass i forhold til sin pietistiske mor. Han er ikke en som lett knytter seg til mennesker, og praten på værelset på skolen går hele natten; de drikker punsj så de er øre i hodet neste morgen.

Men etter denne episoden rammes han av en bondeanger som er så stor at den er i ferd med å slå bena under ham. Han er så skamfull overfor moren at han ber rett ut om å få en overhaling. Han skammer seg også i forhold til den av lærerne på skolen som er hans veileder, en pastor som har vist ham stor tillit. Men først og fremst er han skamfull overfor seg selv, for at han har tillatt seg å miste selvbeherskelsen på denne måten. I løpet av skoletiden har han nemlig lagt sin ære å utvikle en sokratisk form form selvbevissthet som anser det som den høyeste dyd at man kjenner seg selv og hele tiden har kontroll over seg selv.

Etter dette skal han komme til å ha en sterk tilbakeholdthet i forhold til alkohol.