Johan Ludvig Heiberg tar fatt på lesningen av den tyske filosofen Hegels Encyclopædie. Til å begynne med strever han voldsomt.

Johan Ludvig Heiberg er en 33 år gammel mann fra København som tar fatt på lesningen av den tyske filosofen Hegels Encyclopædie. Til å begynne med strever han voldsomt; han syns skriftet er ugjennomtrengelig, og er nær ved å gi opp å forstå hva dette dreier seg om. Men enkelte steder i teksten syns han likevel at han skimter en slags tankens ledestjerne, og ser en form for sammenheng mellom tankene som gir gjenklang i hans egne refleksjoner. Denne sommeren gjør Heiberg en reise til Berlin. Med seg har han en muntlig hilsen til Hegel fra sin lærer Berger, og dermed haster det med å forstå det Hegel skriver. Han tar med seg boken i diligensen han kjører med, og veksler mellom å lese i den og å snakke med kusken. I det vognen ruller inn i Berlin, er han ferdig med boken. Han oppholder seg i Berlin i to måneder, og fordyper seg mer og mer i Hegels systemer under oppholdet. Han får også anledning til å treffe de fremste hegelianerne i byen. Hegel, som nå er en mann på 54 år, tar dessuten selv godmodig imot ham hjemme hos seg selv, og svarer på spørsmålene hans med stor tålmodighet. Heiberg er imidlertid fortsatt forvirret over hvordan det hele henger sammen. Det forblir han inntil han forlater Berlin og slår seg til ro i Hamburg, hvor han blir i seks uker før han vender tilbake til Kiel. I denne tiden grubler og grubler han over Hegels tanker, inntil han en dag når han sitter på hotellværelset sitt med Hegels bok på bordet foran seg samtidig som han lyttet til lyden av salmer som kommer strømmende fra St. Petri kirke. Så plutselig i ett øyeblikk er det som om det går opp et lys for ham. Det er som om han blir grepet av et momentant indre syn, nesten som et lynglimt som opplyser alt for ham og vekker den hittil skjulte sentrale tanken i ham. Fra dette øyeblikket står hele Hegels system klart for ham. Han er overbevist om at han har oppfattet den hegelske filosofis innerste kjerne, selv om det nok er mye i detaljene som han fremdeles ikke forstår. Denne opplevelsen gir ham en helt bestemt form for ro og sikkerhet, og en selvbevissthet som han aldri har kjent før. Straks han er tilbake i Kiel får han høre om de deterministiske stridighetene som foregår i København på denne tiden. Han innser at det de strider om, når det blir betraktet fra det hegelske standpunkt, viser seg i et helt nytt lys. Som et resultat av denne innsikten skriver han en avhandling om den menneskelige frihet. Dette skal komme til å bli det første danske skriftet som gir et innblikk i den hegelske filosofien. Siden skal han tenke at han aldri ville komme til å skrive sine veaudeviller for teatret, eller i det hele tatt bli teaterdikter, dersom han ikke ved den hegelske filosofien hadde lært å innse det endeliges forhold til det uendelige, og derved fått en respekt for de endelige ting som han ikke hadde tidligere, men som han nå forstår at den dramatiske diktningen umulig kan unnvære. Hegels filosofi har også lært ham å fatte begrensningens betydning. Han skal i ettertid komme til å tenke at uten denne innsikten ville han hverken ha begrenset seg selv, eller valgt små og begrensende rammer til sin fremstilling.