Friedrich Nietzsche bryter med Wagner og alt han står for

Friedrich Nietzsche er i Napoli og møter Richard Wagner for siste gang. Etter dette er det slutt mellom ham og ekteparet Wagner, som han har beundret så dypt. Wagners musikk har betydd svært mye for ham. Han har ment at denne musikken avspeiler tilværelsens indre, språkløse grunndrift. Fra Schopenhauers filosofi har han så hentet begrepet om viljen, som metafor for denne begrepsløse virkeligheten som ligger til grunn for alt som er. Han har lagt vekt på at både hos Wagner og Schopenhauer står kunsten over vitenskapen fordi det nettopp er gjennom en form for kunstreligion at man kan komme nærmere livet selv.

Men heretter tar han avtand fra Wagner og alt hans vesen. Om to år kommer han til å utgi boken Menneskelig, altfor menneskelig, der han allierer seg med vitenskapen, og vil snarere avsløre denn typen metafysikk. Etter dette skal alt studeres med et kaldt, nøkternt og saklig blikk.

Han er nå blitt en ensom mann. Han skal siden komme til å hevde at nettopp denne ensomheten er betingelsen for at han er i stand til å betrakte tingene med distanse og avklart ro.