Victoria Benedictsson har nok en gang besøk at Georg Brandes på hotellrommet hun leier på Hotell Leopold i København. Hun er slett ikke den eneste kvinnen han har omgang med på denne måten, og han har for vane å fortelle inngående om alt sitt besvær med disse mange kvinnene. Så snart han har gått, skriver hun alt han har sagt, og alt de har gjort, ned i dagboken.
Besøkene følger et bestemt mønster: de snakker om litteratur, og Brandes snakker om seg selv, sin familie og sine mange kvinner. Victorie beundrer ham enormt, men hun har også blikk for hans mindre høyverdige sider, og i dagboken beskriver hun dem i detalj. Mer og mer er hun blitt trukket inn i hans verden. Hun er bergtatt. Med sin mann, postmesteren i Hörby, har hun lenge hatt en avtale om at ekteskapet deres kun skal være pro forma, og at hun selv skal besørge sin egen utgifter når hun reiser til København og tar inn på hotell, som nå.
De kysser ofte hverandre, og berører hverandre på intimt, men anstendig vis, men så langt har hun veket unna for å gå til sengs med ham.
I vår har Victoria selv vært på reise til Paris, mens Brandes har vært på forelesningsturné i Russland. Hennes seneste roman, Fru Marianne, har hun sendt til ham, men Brandes har snakket nedsettende om den, og kalt den en typisk dameroman. Hans bror Edvard Brandes har skrevet en negativ anmeldelse av romanen i avisen Politiken. Denne dommen har Victoria vært fullstendig knust av. Hun har ment at det innebærer dødsstøtet over forfatterskapet hennes, kanskje også over hennes eget liv. Men i høst har hun utgitt boken Folkliv och småberättelser, og den har Georg Brandes uttalt seg positivt om.
Hun er full av angst for å miste Brandes, og i kveld går hun med på hans stadig mer pågående tilnærmelser. Sameleiet kan ikke sies å være mer enn halvveis vellykket, og det er mye frem og tilbake før det kommer i stand. Men Victoria er likevel lykkelig når Brandes klar på seg og går. Hun finner frem dagbpken og skriver ned alt som har skjedd.
Georg Brandes
Victoria Benedictsson
København
