Karl Marx lider fryktelig under den allvorlige hudyksommen hidradenitis suppurativa, som blant annet gir store, betente byller ved armhulene og i skrittet. Sykdommen gjør det i perioder svært smertefullt for ham både å ligge og sitte, og den går hardt ut over selvfølelsen. I et brev til sin gode venn Friedrich Engels dette året klager han sin nød: «Borgerskapet kommer til å huske mine verkende byllersp lenge de lever». Han er snart femti år gammel nå, og lever under svært fattige og trange kår i London sammen med kone og tre døtre. Dette året utgir han det som skal vise seg å bli regnet som hans hovedverk, Kapitalen.
I Kapitalen skiller Marx mellom en vares bruksverdi og dens bytteverdi, og tar utgangspunkt i at arbeidskaften er en vare. Han benytter de to begrepene merverdi og utbytting. Utbytting har å gjøre med at arbeideren i den kapitalistiske produksjonsprosessen skaper mer verdi enn det han får i lønn. Det er dette som kalles merverdien. Marx forklarer den ved å vise at det arbeidsgiveren betaler for er arbeidskraftens bytteverdi, det som tilsvarer den mengden arbeidstid som skal til for å reprodusere arbeidskraften, for eksempel kost og losji. Det arbeidsgivere derimot får, er arbeidskraftens bruksverdi. Den menneskelige evnen til å arbeide er slik at den skaper mer verdi enn det som skal til for å reprodusere den. Og det er altså den som kjøper arbeidet som får fortjenesten, og det er disse mekansimene som gjør at arbeidskraften blir en vare.
(2007). "Marx's erupting skin may have influenced writings." Reuters.