Gustav Vigeland er i Firenze og blir svært inspirert

Gustav Vigeland er tilbake i Firenze, etter at hans besøk forrige gang ble avbrutt etter en måned av at han måtte på militærtjeneste. Denne gangen blir han i seks måneder.

Oppholdet i ungrenessansens by kommer til å bety mye for ham. Flittig studerer han kunsten i kirker og museer, og han tegner et mangfold av skulpturutkast. Han gjør seg fortrolig med Donatellos skulpturer, men dypest inntrykk gjør Michelangelo, som han kaller "en Titan, en Gud"; alt han berørte ble glimrende. Kortere opphold i Roma og Napoli vekker hans begeistring for antikkens kunst; han skriver "Nu synes jeg aa skimte Dybden. De antike Broncer er for mig de største [...] De er store, sunde i Formen."

Han gir uttrykk for at skulpturen må bli strengere. Også den egyptiske kunsten blir beundret, de store formene og flatene "alt i en vældig Helhet". Italia-reisen gir støtet til omarbeidelsen av det store relieffet Helvede. Uten helt å forlate den Rodin-inspirerte impresjonistiske stilen er formene strammere enn hos den franske mesteren som han har vært så inspirert av.