Gustav Vigeland flytter til København og utvikler seg som kunstner under kyndig veiledning

Gustav Vigeland flytter til København. Denne høsten får han antatt sin første skulptur på Statens kunstutstilling: Hagar og Ismael. Det er en mor- og barn-gruppe i senklassisistisk stil som bærer preg av hans tidlige beundring for den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen.

Han lager dette året også relieffet En gjenganger, med et skjelett som skritter over en grav. Det er preget av romantisk uhyggestemning.

Om kveldene følger han billedhugger Mathias Skeibroks undervisning på Tegneskolen og får snart også arbeide i hans atelier. Om sommeren har han blitt tildelt Statens stipend, og det gjør det mulig å bli her i København et helt år. Han får plass i billedhugger Vilhelm Bissens atelier og utfører her en gruppe med fem figurer i naturlig størrelse; den bibelske tittelen Kain og hans Slægt paa Flugt blir snart erstattet med den mer allmenne Forbannet. Hovedfigurens ekspressive naturalisme viser et klart brudd med Thorvaldsens velkjente og populære klassisisme.

Skulpturen vekker stor oppmerksomhet når den blir utstilt, både her i København og i Kristiania; en anmelder spår profetisk at "denne Kunstner med Tiden ikke vil vige tilbage for de største Opgaver".

Vigeland blir betegnet som en betydelig og original begavelse.