Edvard Munch maler bildet Skrik på den franske riviera. Maleriet tar utgangspunkt i et gjenkjennelig landsskap, mye lenger nord enn her hvor han nå befinner seg: Kristianiafjorden sett fra Ekeberg, med bred utsikt over fjorden, byen og åsene bak den.
I bakgrunnen til venstre, ved enden av veien med rekkverket som skjærer diagonalt innover i bildet, vandrer to menn.
I notatene sine skriver MUnch om hvordan han har gått langs denne stien på Ekeberg sammen med noen kamerater:
"Jeg gik langs veien med to venner – Saa gik solen ned – Himmelen blev pludselig blod og jeg følte det store skrig i naturen – ».
Det er figuren i forgrunnen er den som først tiltrekker seg oppmerksomheten. Munnen formes i et taust skrik som forsterkes av bølgebevegelsene i det omkringliggende landskapet. Figuren er flertydig: det er vanskelig å si om det er en mann eller en kvinne, ung eller gammel – eller om det i det hele tatt er et levende menneske.
Skrik blir første gang stilt ut på Munchs separatutstilling i Berlin i 1893. Bildet står sentralt i serien med malerier som kalles «Livsfrisen», og det vil i årene som kommer bli gjenstand for mange inngående analyser og tolkningsforslag.
Munch kommer til å male dette motivet med skriver også i en senere versjon, i 1910, tilhørende Munch-museet. I tillegg kommer han til å jobbe med motivet i tegninger, pasteller og grafiske arbeider.
Edvard Munch
