-
Edvard Munch maler bildet Skrik på den franske riviera. Maleriet tar utgangspunkt i et gjenkjennelig landsskap, mye lenger nord enn her hvor han nå befinner seg: Kristianiafjorden sett fra Ekeberg, med bred utsikt over fjorden, byen og åsene bak den.
I bakgrunnen til venstre, ved enden av veien med rekkverket som skjærer diagonalt innover i bildet, vandrer to menn.
I notatene sine skriver MUnch om hvordan han har gått langs denne stien på Ekeberg sammen med noen kamerater:
-
Henrik Ibsen skriver til Hildur Andersen, som er på turné. Hun har sendt et telegram fra Hamar. Han tør ikke skrive alt han vil til henne, skriver han, for postgangen er jo så usikker.
Men han lengter etter henne. Hun er hans prinsesse, og han er trist hver gang han passerer vinduene i den tomme leiligheten hennes i Kristiania, kan han fortelle.
-
Amalie, Erik og Johanne Skram reiser hjem til København fra Bergen. Amalie har nå vært i byen i fire og en halv måned, og hun er svært glad for å komme hjem til København. Det er her hun føler seg hjemme, ikke i Bergen. Hun har i grunnen hatt en fryktelig sommer, for menneskene i Norge er så mye mindre behagelige enn de i Danmark, syns hun. Og hun har ikke fått skrevet på langt nær så mye som hun skulle mens hun har vært bortreist. Alle slags praktiske bekymringer har tårnet seg opp for henne, og det har også vært mye rangling med venner i Bergen.
-
Amalie Skram er tilbake i København etter sitt lange skriveopphold i Bergen. I dag skriver hun dette brevet til sin venninne Helene Sandberg, som hun har vært mye sammen med denne måneden. De to har festet mye samme, og også hatt sine feider som Amalie har forsøkt å rydde opp i underveis. Hun har lånt Helene kåpe, som hun nå sender tilbake pr dampskip. Hun har fått ny, norsk tjenestepike, som nå er under opplæring.
Amalie Skriver:
"Kjøbenhavn 9/10/93
Klasens gade 11 Ø.
-
Knut Hamsun er i Paris og får ofte besøk av Herman Bang, som er syk og fattig og likevel vil være fin. Hamsun selv har total skrivesperre og får ikke til slutten på sin nye roman.
Han skriver til sine venner i Bergen, Ole Johan og Bollette Larsen, om hvor høyt han setter sin venn Erik Skram.
