Edvard Munch skriver i dagboken sin om hendelsen som ga inspirasjonen til maleriet Skrik

Edvard Munch, som befinner seg i Nice, skriver dette i dagboken sin: «Jeg gik bortover veien med to venner - solen gik ned - Jeg følte som et pust av vemod - Himmelen ble plutselig blodig rød - Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden - så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by - Mine venner gik videre - jeg sto der skjælvende av angst - og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.»