Adolph Tidemand er blitt 28 år gammel og vender hjem til Norge. Målet hans er å slå seg frem i Christiania som billedkunstner. Foreløpig ser det ganske lovende ut; han har fått bestilling på en altertavle til Vår Frelsers kirke, det er et oppdrag som vil kunne komme til å trygge hans økonomi.
Men vel hjemme i Norge blir han møtt med et uventet krav: Christiania Kunstforenings direksjon, som disponerer midlene som er innsamlet til formålet, forlanger at altertavlen skal utføres i Roma, eller i det minste i Tyskland. Dette oppfatter Tidemand som en mistillitserklæring.
Etter en langvarig og bitter strid, som blir utkjempet i avisene, først og fremst mellom Johan Sebastian Welhaven, medlem av kunstforeningens direksjon, og Adolphs bror Emil, bortfaller oppdraget. Dermed mister Adolph også muligheten til å etablere seg i Norge. Brått ser ikke fremtiden lenger så lys ut.