Rainer Maria Rilke bestemmer seg for å lage seg sin egen, private plan for sin videre utvikling. Alle timene han har tilbrakt på nasjonalbiblioteket i Paris har ikke resultert i særlig mye mer enn side på side med notater om andres tanker og arbeider - det er ikke blitt egen diktning ut av det. Han legger ut på reise igjen. Planen han lager for seg selv er ambisiøs. Han vil lære seg dansk, lese biologibøker, lese brødrene Grimms ordbok, og han vil skrive monografier om J.P. Jabobsen, Erik Skrams gamle ungdomskammerat. Dessuten vil han lese fransk historie oversette litteratur fra russisk og fransk, møte opp på vitenskapelige forelesninger og eksperimenter - og skrive en ny bok som han ser for seg skal inneholde tett, konsis prosa av et helt nytt slag. Det er dette som skal komme til å bli Malte Laurits Brigges opptegnelser. Han vil ikke befatte seg med kunshistorie eller filosofi, det er det virkelige han vil fordype seg i. Han tror han vil komme til å få økt selvtillit på denne måten. Det er viktig å alltid, alltid arbeide. Det har han lært av Auguste Rodin, den store mesteren. Rilke er ofte på reise, og alt han opplever anser han som del av sin dannelse. Enhver nye by, enhver følt emosjon er noe som må forstås of beherskes. Han skriver brev til den unge militærkadetten Kappus, som minner mye om ham selv en gangen han studerte ved militærakademiet og ønsket å bli dikter.