Frits og Alexandra Thaulow tilbringer tid sammen med Auguste Rodin og hans samboer Rose

Frits Thaulow forærer sin venn Auguste Rodin et maleri som takk for skulpturgruppen Chloë og Daphné, som han og Alexandra har fått i gave sammen med et vennlig brev. Han og Alexandra er gode venner med Rodin og hans samboer Rose.

Rodin lever et dobbeltliv; en feiret kunstner som hver lørdag åpner sitt atelier, som fylles av nysgjerrige kunstelskere som studerer skulpturene hans med lorgnet, til hans store fortvilelse. Men om kvelden er han hjemme hos Rose i deres enkle leilighet på Haut Meudon på en av høydene over Seinen. Der er stuene primitive; det fins knapt en stol å sitte på, et enkelt maleri på en vegg, ellers rolige grå farger.

Rose gjør alt husarbeid og matlaging selv, hun serverer sin mann og hans gjester, men vil ikke spise med selv, hun kaller ham med dyp ærbødighet Monsieur Rodin.

Alexandra Thaulow vinner hennes fortrolighet ved å sette seg ned på dørstokken og hjelpe henne å rense erter til måltidet den første gangen de er på besøk, og Rodin er takknemlig for at hans kone liker dem. Det gjør alt enklere for ham. Hun har vært en trofast kamerat for ham i alle år, og forstår seg ikke på den berømmelsen som nå er blitt ham til del, med et raskt, mistenksomt blikk undersøker hun de fremmede som han bringer med seg hjem. Hun har en tam apekatt og en papegøye som sitt daglige selskap.

Siden kommer Frits og Alexandra til å invitere Rose og Rodin på besøk. Christian Krohg kommer også til å være til stede. De kommer til å glede seg til å vise Rose havet; hun har aldri vært utenfor Paris.

De kommer til å kjøre med landauer oppover i høyden og peke ivrig mot horisonten, der man endelig vil kunne se havet i all dets veldige skjønnhet. Men Rose kommer rolig og uanfektet til å spørre: Er det havet? Ja, det er slik jeg alltid har tenkt meg det.