Auguste Rodins atelier i Paris har i enkeltes øyne begynte å minne mer om en bordell enn om en skulptørs arbeidsplass. Å betale en kvinnelig modell er dyrt, og mange ubemidlede kunstnere må ta til takke med sine egne koner som modeller. Men Rodin er blitt en rik og anerkjent kunstner nå, og han har råd til å betale kvinner til å komme å stå modell for ham til alle døgnets tider, uavhengig av om han har bruk for dem eller ei.
Rodin arbeider impulsivt og eruptivt; han vet aldri når en modell kommer til å lage en interessant bevegelse, så han har satt frem mat og vin til dem, og lar dem vandre fritt rundt i atelieret. Til enhver tid fins det kvinner som folder seg ut på små forhøyninger, klare til å la seg avbilde, eller i ferd med å kle av eller på seg bak et skjermbrett. Andre driver rundt og ser ut til å kjede seg. Når han ser noe ved en av dem som interesserer ham, studerer han dem en stund, inntil han plutselig roper: -Stopp! Ikke beveg deg! Så griper han fatt i kvinnen og former kroppen hennes som om den skulle være leire, til hun har inntatt den posituren han ønsker. Han foretrekker spontaniteten i denne måten å arbeide på fremfor de vanlige, stive positurene som modellene er vant til å innta overfor kunstrnerne.
Ofte sammenlikner han dem med dyr; en japansk modell er en terrier, engelske kvinner har ben som hester, mener han. Han setter pris på modeller i alle fasonger og størrelser, også de gravide. Han arbeider til sent på natt, ofte i den dunkle belysningen fra stearinlys. Hann lager hundrevis av tegninger av kvinnekropper, ofte med bena spredt, i ekstreme nærbilder. Noen ganger viser ham dem mens de tar på hverandre, eller masturberer. Noen mener disse tegningene er uttrykk for ren perversitet.
Når dikteren W.B. Yeats er på besøk med sin elskerinne og en venninne, nekter de to kvinnene å gå over dørstokken. De mener han er gal. Brutalt og sensuelt gal. Yeats selv trer kun nølende over terskelen etter at Rodin har forsikret ham om at dette er hans mest betydelige arbeider.
Denne våren får han også besøk av sosiologen Georg Simmel, og til ham forteller han at han slett ikke er uberørt av kvinnenes nærvær, tvert imot er han er han et sensuelt menneske. Kvinnekroppene tenner ham, men det er en annen slags tenning enn den seksuelle, mener han. Han fortrekker å avbilde både kvinner og menn nakne, men han føler seg mer trukket mot kvinnene, fordi de forstår ham bedre enn mennene. De er mer oppmerksomme. Menn lytter mer til vennene sine, mener han.
Corbett, R. (2016). You must change your life. The story of Rainer Maria Rilke and Auguste Rodin. New York and London, W.W. Norton & Company s. 145