Knud Pontoppidans yngre bror, som er prest, bor i biskop Mynsters gamle prestegård i Spjellerup ved Vemmeltofte. Her får har ofte besøk av sin bror Knud, som, har problemer med søvnen, og får utdelt det avsidesliggende bispeværelset. Når han ikke får sove, går han inn i storstuen, nyter varmen fra ovnen, eller setter seg til å lese.Han lytter til timeslagene fra vegguret. Her hos sin bror er han også i julen. Når han etter julehøytiden skal reise tilbake til Købehavn, ber han om at juletreet og alle andre lys må tennes i stuen, slik at han kan nyte synet av de lyse og hyggelige rommene når han sitter i landaueren og resier vekk. Hjemme i hans egne stuer venter ensomheten på ham. Når han er hos broren, kan han også ta turen til Støvringgård sammen med sin svigerinne. Det er et kloster for eldre damer. Der optrår han som beleven kavaller, holder bordtaler og skaper en eventyrlig stemning før han brått bryter opp når festen er på sitt lyseste.
Ostenfeld, I. (1978). Knud Pontoppidan som neurolog, psykiater og retsmediciner. Tillige en skildring af ham som kulturpersonlighed og nogle erindringer om ham som privatmenneske. 6te Afdelings J. S. Nielsen. Odense, Odense Universitetsforlag s. 65