Knud Pontoppidan utgir sitt forsvarsskrift mot Amalie Skrams sinnssykehusromaner og andre anklager

Knud Pontoppidan utgir boken 6. Afdelings Jammersminde, som er et forsvarsskrift i forhold til den offentlige kritikken han har fått i forbindelse med saken om Amalies og grenvinne Schimmelmanns innleggelser, som han har hatt ansvaret for. Han erkjenner bittert i boken at han er bliitt den mest upopulære skikkelsen i hele København.

Ingen av hans kolleger har støttet ham, og Folketinget har fratatt ham honoraret som rettslege. Men Pontoppidan vil ikke bare forsvare seg selv, men hele sin stand, skriver han. Han erkjenner at han ikke er feilfri, understreker han, men kritikken i pressen har vært grotesk overdreven, mener han. Han er jo selv en mann som har snakket varmt om betydningen av en human sinnssykelovgivning.

Og han legger ikke skjul på at han syns det er trist at denne reaksjonen i offentligheten også gjør ubotelig skade på de sinnssyke. Han betrakter Amalie Skrams roman Professor Hieronimus, der han selv figurerer som den ubalanserte og maktsyke legen som legger den ulykkelige kvinnelige kunstneren inn på lukket avdeling på sykehuset sitt, som et godt eksempel på hans egen påstand om at sinnssyke mennesker ikke erkjenner sin egen sykdom.

Romanen gir nettopp strålende eksempler på hvordan et sinnssykt menneskes hatefulle forbitrelse fordreier  synet og forvrenger pasientens oppfattelser, skriver han.

I fremstillingen skiller han ikke mellom forfatterens intensjon og hovedpersonens uttalelser. Hans hovedpoeng er at han nå betrakter seg selv om en ødelagt mann på grunn av denne saken.

Dette er likevel ikke komme til å bli slutten på hans karriere. Pontoppidan tar sin avskjed fra Kommunehospitalet dette året, men reiser til Jyske Asyl i Århus.

Om noen år skal han komme tilbake til Københvavn og blir professor i rettsmedisin.