Bjørnstjerne Bjørnson holder foredrag i København om engifte og flergifte. Men han er ikke så opplagt som han pleier, selv om applausen er stor. Mottakelsen i pressen er også lunken. Bjørnson fortsetter imidlertid turnéen til 22 danske provisbyer, hvor han holder det samme foredraget. Det oppfattes som et slags korstog for kyskheten.
Formannen i Dansk Kvindesamfund, Elisabeth Grundtvig rykker ut til støtte for ham, mens Georg Brandes ikke kan fordra at det han oppfatter som en snerpete gammeljomfru med lesbiske tilbøyeligheter skal få avspore debatten om kvinnens likestilling med det etter hans syn absurde kravet om at menn skal oppføre seg som kastrater og ikke ta seg lov til hverken sex før ekteskapet, eller utenomekteskapelige forhold.
Selv har Brandes god og mangfoldig erfaring på begge disse punktene. Det har Bjørnson også.
Amalies brev til Sophus Schandorph 4. des. 1887. Fra Garton, J., Ed. (2005). Amalie Skram. Brevveksling med andre nordiske forfattere. København, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og
Sondrup Andersen, D. (2009). Kærlighed i klunketiden : en kavalkade om Danmark 1880-1900. København, Gyldendal. s. 108