Eneveldet innføres i tvillingriket Danmark-Norge

Denne våren er Danmark-Norge i dyp økonomisk krise etter de såkalte Karl Gustav-krigene.  Det er tvingende nødvendig at utgiftene kuttes, og mer penger må inn i statskassen. for å få til dette vil kongen, Frederik 3., skrive ut nye, store skatter. Han kaller inn til et dansk stendermøte, med utsendinger fra adelen, geis­t­lig­het­en og borgerskapet. Utfallet av dette store møtet blir dramatisk.

Adelen er villig til å kutte i utgiftene, og også i og for seg enig i skatte­ut­skriv­ningen. De vil bare ikke betale selv: De anser skattefritaket som et et av deres helt grunnleggende privilegier. Dermed så det ut til at skattebyrden ville falle på dem som hadde dårligst råd – igjen.

Derfor samler geistligheten og borgerne seg bak et nytt og dramatisk reformforslag: de ønsker å innføre iarvekongedømme, der kongens makt er begrenset. Konsekvensen av dette forslaget vil være at adelen mister makten til å velge konge og dermed også sitt viktigste grep om den politiske makten.

Kongen nølere, men etter fire dagers diskusjoner erklærer han militær unntakstilstand i København. Byen stenges, og danske garnisoner blir satt i beredskap for å slå ned eventuelle opprørsforsøk. Adelen er nå under et voldsomt press, -- og den gir etter.

I dag blir Fredrik tilbudt arveriket. Og om fire dager kommer han til å få tilbake F den håndfestingen han  undertegnet da han ble valgt i 1648. Og den 18.oktober kommer ha til å bli hyllet av en samlet stenderforsamling på slottsplassen.

Slik går det til at eneveldet blir innført i Danmark-Norge: Med et statskupp der ingen er kommet til skade.

Men det kommer ikke til å være før i august neste år at kongen blir hyllet i den andre delen av riket, Norge.