Henrik Ibsens Gengangere utkommer i København og skaper stor forargelse

Ibsens Gengangere utkommer i København, i et opplag på 10 000 eksemplarer. Stykket vekker straks forferdelse og forargelse, og et sinne som Ibsen aldri har opplevd maken til. Det blir skreket om nihilisme, angrep på kirkens verdigrunnlag, forsvar for den frie kjærlighet, krenkelse av tabuer som incest og syfilis.

Rabalderet skader bokens omsetning. Store ladninger av usolgte eksemplarer kommer i retur til forlaget, bokhandlerne vil ikke være bekjent av å ha boken liggende fremme i sine butikker.

Arne Garborg anmelder stykket for norske Dagbladet. Det er en forsiktig anmeldelse, for det skal snart være stortingvalg, og da gjelder det å ikke vekke for mye forargelse, har han fått beskjed om. Men venner av åndsfriheten med Bjørnson i spissen protesterer, og siden kommer det innlegg i Dagbladet som bøter på skandalen.

Amalie Müller skriver en av dem, Hans Jæger en annen. Og den radikale ungdommen er henrykt over stykket; de beundrer Ibsens fordomsfrihet og dristighet, og for at han tar opp kjønnsspørsmålet, skriver åpent om Osvalds syfilis og våger å skrive de tragiske scenen der fru Alving får hentet champagne og fører Osvald og Regine sammen, selv om hun vet at de er halvsøsken.