Georg Brandes disputerer i København på en doktoravhadling om den franske litteraturhistorikeren Hippolyte Taine, som Brandes har møtt i Paris.
Taines ideer innebærer en ny positivistisk metode som overfører samfunnsvitenskapens redskaper til vurdering av litteratur og forfattere. Disse har Brandes sluttet seg til. De nasjonaliliberalistiskes ukronede konge, Orla Lehmann, sitter på første rad under disputasen og gir utilslørt sitt mishag til kjenne.
Brandes har nettopp fylt 28 år, og har nettopp utgitt en oversettelse av John Stuart Mills Kvinderens Underkuelse. Han har også deltatt i debatten om forholdet mellom tro og viten. Han har hevdet at tro ikke har noe med erkjennelse å gjøre; sann erkjennelse av virkeligheten kan først skje når følelsene river seg løs fra fortidens autoriteter og bøyer seg for tanken.
En annen av tilskuerne i salen denne dagen er Erik Skram. Han er svært opptatt av spørsmålet om det er idealismen eller realismen som har rett. Hvilket av disse to retningene kommer man lengst med når det gjelder spørsmålet om forholdet mellom sjel og legeme, mellom ånd og materie, mellom kraft og stoff, mellom udødelighet og endelighet?
Kan man via vitenskapelig vei nå til en erkjennelse av viljens frihet, denne som han for sin indre freds skyld ikke kan unnvære?
Teologien er kommet i miskreditt hos Erik, og hos mange med ham. Bak ham sitter et utvalg av universitetets og den danske litteraturverdens viktigste menn.
Brandes er en opplagt kandidat til professoratet etter dikteren Carsten Hauch, som snart vil bli ledig. En annen grunn til at man er så opptatt av Brandes i København for tiden, er at det går rykter om at han har gående et erotisk eventyr med den velhavende fru David.
Hvidt, K. (2016). Det moderne gennembrud set igennem Erik og Amalie Skram. København, Forlaget Vandkunsten.