Henrik Wergeland og hans søster Camilla er på båttur på Mjøsa. For effektens skyld utstøter Henrik klagende skrik ut i tåken over vannet ved Helgøya.

Henrik Wergeland og hans søster Camilla er ute på båttur på Mjøsa sammen med venner. Båten glir langs Totens bredder. Kornmarkene og løvskogen stråler i grønt, gult, orange og purpur og speiler seg i vannet. Man kunne tro det var et fortryllet land -- hvis en maler hadde forsøkt å male det, ville man sagt at det ikke var naturlig. De seiler mot Helgøya, som vinker mot dem i den blå demringen. Det tidlige høstmørket faller sterkt på, og snart skimter de ikke lenger land. Litt etter litt brer tåken seg. De befinner seg midt på fjorden.

Damene er engstelige. Det eneste som høres er Henrik, som for effektens skyld utstøter klagende skrik, - som jakt- eller nødskrik.