I Norge blir i de kommende årene den sterke motsetningen mellom kongemakten og Stortinget mindre skarp. Landet går inn i en liberal reformperiode som fjerner mye av arven fra eneveldet fra tida før 1814. Nyordningen legger rammene for en rask økonomisk vekst med lavere skatter og et mindre krevende militærvesen enn i dansketida. Jordbruksproduksjonen øker sterkt, og enda større vekst er det i utenriksnæringene. Særlig skipsfarten blir nå en verdensomspennende hovednæring. Folkeveksten er større enn noensinne, og for mange er det dermed vanskelig å finne et godt utkomme. Norge er et svært utadvendt land, og det bidrar sterkt til at utvandringen til Amerika øker raskt. Før 1814 har det bare vært noen få øvrighetskontrollerte boktrykkeri i Norge, men nå øker trykkerivirksomheten, og i den nye og frie offentligheten utvikler det seg en livlig debatt. Framgangen på alle felt av samfunnslivet fører til optimisme, men forandringene gir også grobunn for en oppbruddsstemning, der det oppstår konflikter og skarpe motsetninger. Henrik Wergeland er en drivende kraft når det gjelder å reise nye saker - ofte heftig omstridt, og flere av hans kampsaker skal komme til å bli virkeliggjort først etter at han dør i 1845.
Rian, Ø. (2007) Norge i Wergelands samtid. http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/wergelands-samtid/