Camilla Collett, som nå er 39 år gammel, skriver til Welhavens kone Josephine, som forsøker å få i stand en forsoning mellom de to. Det fremkommer av brevet at Josephine har hevdet at Welhaven aldri var virkelig forelsket i Camilla, men at han han drev sitt spill med henne på grunn av hennes familietilhørighet med Henrik og Nicolai Wergeland. Dette syns Camilla er uhørte tanker. Men hun ber om at hun og Josephine må legge dette bak seg nå, og aldri mer snakke om Welhaven. Og hun må heller ikke nevne for ham at Camilla har skrevet dette brevet til henne. De er tross alt venninner. Også dette skal tåles. Hun vil at de skal snakke om det som er blidt og godt, når de møtes. Også om døden kan de snakke, for den er tross alt det beste. Men aldri om Welhaven.
Collett, C. (1926). Optegnelser fra Ungdomsaarene Oslo, s. 292 Dokumentasjonsprosjektet.