Camilla Collett utgir en samling fortellinger med sterkt selvbiografisk innhold

Camilla Collett, som nå er 47 år gammel og har bodd vekselvis i København og i Christiania siden mannen Peter Jonas Collett døde for ti år siden, får utgitt en samling fortellinger. De er essayistiske og preget av et sterkt, selvbiografisk jeg som ser seg rundt i verden, og både gleder seg, forundres og irriterer seg over det hun ser. Noen ganger ser denne fortelleren ut til å være Camilla selv som forteller om virkelige hendelser i eget ilv, mens hun i andre fortellinger mer inntar rollen som en forteller innenfor en fiksjonsramme -- men det er i boken uklare grenser mellom disses to fortellerståstedene.

I fortellingen "Forskjellige gleder" forteller hun om en spasertur gjennom Christianias gater, nedover mot fjorden. Her får leseren inntrykk av at det er Camilla selv som erfarer det hun forteller om. Hun møter en tigger som hun føler medynk med og blir litt kjent med, og gir ham noen penger. Møtet gir henne mange tanker om livet, menneskeskjebnene -- og gleden.

i fortellingen "Kongsgaard" handler det om hendelser som nok ligger nær Camillas egne erfaringer i familien ungdommen, og særlig hennes ulykkelige forelskelse i Johan Sebastian Welhaven. Men her er fortelleren en  ikke henne selv men en kvinne som er på besøk hos en grandtante som bor på Kongsgaard, en slektsgård som fortelleren var mye på i barndommen.

Fortelleren forteller om hvordan hun som ung var svært opptatt av et malt portrett av en vakker, eterisk kvinne, som hang på veggen på Kongsgaard. Gjennom dramatiske tildragelser får hun greie på hva som var denne kvinnens skjebne: Hun var forelsket i en ung mann som også elsket henne tilbake, men som var bittere fiende med henne bror. Også faren hennes forbød de to elskende å gifte seg, og den unge kvinnen underlegger seg under store lidelser og kvaler farens vilje.

Siden viser det seg imidlertid at faren rett før han døde gikk tilbake på sin avgjørelse, og ga sin velsignelse til ekteskapet. Men da var den unge kvinnen allerede dødssyk av tæring -- og hennes elskede var død. Derfor fortalte ikke famlien henne om den elskedes død, men lot henne leve den siste tiden av livet i tro på at hun snart skulle gjenforenes med sin elskede.  Denne tragiske fortellingen om ulykkelig kjærlighet som ender med død, gjør voldsomt inntrykk på fortelleren.