Camilla Wergeland sender sine opptegnelser fra ungdomsårene til sin forlovede Jonas Collett. Han leser med glede og ærbødighet.

Camilla Wergeland har endelig fått skrevet sine opptegnelser fra ungdomsårene ferdig. De ligger i et svart skrin på kommoden hennes, den minner ikke så rent lite om en likkiste, syns hun. Nå sender hun dem til Jonas, slik at han skla få lese dem. Det føles som er stor lettelse å få dette fra seg. Han får gjøre hva han vil med dem, skriver hun.

Brevene fra Welhaven er så vakre at hun tipper at han ikke kommer til å tilintetgjøre dem, tipper hun. Og i morgen tror hun at hun kommer til å føle fred og velsignelse i rommet, skriver hun.

Og Jonas leser alt hun sender ham, Han brenner ikke noe av det, og han leser uten sjalusi, og uten bitterhet, han er helt opptatt av hvordan han kan hjelpe henne, sin elskede forlovede Camilla. Når han skriver til henne om det han leser, er han full av takknemlighet over den fortroligheten hun viser ham, og glede over det blikket disse dagbøkene gir ham inn i hennes sjels dyp. Nå er han enda sikrere på at han kan hjelpe henne til å bli fri Welhavens makt over henne, skriver han.