Dato
1 juni 1880

Amalie Müller skriver en rosende og svært lang anmeldelse av Kiellands roman Garman & Worse i Dagbladet. Romanens største fortrinn er at den er sannferdig, mener hun. Hun hevdeer at Kielland ikke er naturalist, men snarere realist. Derfor beskjeftiger han seg kun med de av tilværelsens kjenngjerninger som ligger i lyset, skriver hun. Naturalistene derimot, beskjeftiger seg med det hun kaller den underjordiske anatomi, som gransker tilblivelsesbetingelsenes art og rekkevidde og «som gode sporhunder forfølger utviklingsprosessens gang.»

Sted
Korrekturlest?
Ja
Kilde

Skram, A. and I. Engelstad (1987). Optimistisk læsemaade: Amalie Skrams litteraturkritikk. Oslo, Gyldendal. s 48

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506094

og

Bjerkelund, R. (1989). Amalie Skram: dansk borger, norsk forfatter. [Oslo], Aschehoug. s. 58

http://www.nb.no/nbsok/nb/4a83de078290a4a5fcaded571fb58b81.nbdigital?lang=no#59

og

Iversen, I. (1993). Når driften truer. En norsk kvindeoffentlighed vokser frem. Faderhuset: 1800-tallet. I.-L. Hjordt-Vetlesen and E. Andersen. København, Rosinante/Munksgaard. 2. s. 443