Alexander Kielland gir i et brev sin søster Kitty nådestøtet i forhold til noen små litterære tekster som hun har skrevet de siste årene. Han påpeker att en bok nok kan være et innlegg i samfunnsdebatten, men den må også være et kunstverk. Det er forfatterens oppgave å få den til å være begge deler, og det kan ikke Kitty, for hun mangler etter hans syn den substansen i hjernen som skaper en dikter, mener han.
Kitty får sin novelle på trykk i Nyt Tidsskift denne sommeren, men etter dette kommer det ikke flere litterære forsøk fra hennes side.
Arne Garborg er også krass i sin dom over novellen. Hans syns ikke den er en fortelling, -- han syns den er et referat, skriver han.
Terjesen, M. (1999). Kitty Kielland : et portrett. Oslo, Gyldendal. s. 196
http://www.nb.no/nbsok/nb/af352fbdc133b179351702179821bf47.nbdigital?lang=no#3