Arne Garborgs far taper en rettsstrid knyttet til gården han har drevet siden farens død for tre år siden

Arne Garborgs far taper en rettsstrid knyttet til gården han har drevet siden farens død for tre år siden. Han vil utvide og forbedre gården, og setter i gang arbeid som skaper konflikt. Han vil altså være lojal mot faren, men det er faren selv som har tatt initiativ til å dele kvernvatnet likt og rettferdig, og fått det tinglyst. Even Aadnesen Garborg blir altså stående i en skvis; han vil både være lojal mot faren, samtidig som han trosser ham.

Han blir etter hvert mer og mer plaget av angst, og selvmedisinerer seg med religion. Han har dessuten økonomiske bekymringer.

Hans sønn Arne Garborg skal hele livet komme til å kjenne på de mørke trekkene fra faren hos seg selv. Og han skal komme til å skrive en roman, Fred, som beskriver en mann som ligger tett på farens personlighet og skjebne. I romanen er det et kvernhus som det sies at det spøker i. En selvmorder skal gå igjen i området. Mannen syns han hører kvernen ynke seg. Han blir vettskremt, og rømmer fra kvernen, faller i kne og trygler Gud om å åpne nådedøren, men får ikke svar. Han har angst -- og han lengter etter far med både stor og liten F.

Etter dette  kommer det religiøse tyranniet for fullt inn i Even Aadnesen Garborgs liv. Det komer til å vare i mange år. Han vender det religiøse raseriet mot seg selv, og anklager seg for å ha syndet mot den hellige ånd. Han begynner i det hele tatt å oppføre seg mer og mer merkelig: knipser med fingrene, babler meningsløs tale, og gjør uforståelig ting, som å ville stå på hodet når de andre skal arbeide.

Det som begynner med utro, angst og depresjon, slår altså etter hvert ut i religiøst tyranni, og til slutt i psykose.

Denne perioden skal vare fra Arne er ni år gammel til han flytter hjemmefra for å bli lærer. Før det er det fantasien og lesingen som er blitt utvegen hans. Han sitter ute i gangen i huset de bor i, med boka og leser og leser, klar til å kaste boka i en kiste hvis han hører faren komme. Det er iskaldt der i det kalde rommet. Han har kistelokket åpent, og fryser så han skjelver.

Arne bygger opp en indre verden der han er hersker i eget rike, Noen ganger forsvinner han helt inn i dette riket.