Kitty Kielland har kanskje romantiske forhåpninger i forhold til Arne Garborg og utgir et skrift om den ugifte kvinnens triste skjebne

Kitty Kielland arbeider denne sommeren sammen med sine malervenner på Fleksum. Men det blir også tid til å turer til Kristiania. Hvor hun enn kommer, passer hun på å snakke pent om sin kjære venn Arne Garborg. Hun får også turer på byen sammen med ham. De spaserer sammen på Karl Johan, går alene sammen og drikker øl, og har muntre diskusjoner over et bord på Grand Café. Hun håper det kan være til nytte for ham at i det minste hun, som fremdeles av de fleste betraktes som et ærbart menneske, omgås ham.

Men at de to går alene samme og drikker øl, er uhørt for byens borgerskap, som følger nøye med. Slikt blir det rykter av. Det starter med reisende fra Paris som kommer hjem med halvkvedede viser om at det foregår noe mellom de to. ryktene når helt til Jæren, og Arnes bror Jon skriver og det er noe i ryktene: Er Arne og Kitty forlovet?

Ryktene sier at Kitty har forsøkt å kjøpe Arne. Kitty utgir utgir skriftet Kvindespørgsmaalet. Det er et skarpt innlegg i debatten og kvinnesaken. Her skriver hun blant annet om den enslige kvinnens skjebne.

Ulykken og urettferdigheten for de ugifte kvinnenes del ligger i at de blir henvist til å snappe litt til seg av de andres lykke i stedet for retten til å skaffe seg sin egen selvstendighet. Den ugifte kvinnen får ikke del i lykken, hun er jo ikke hustru og mor. Sorgene derimot, får hun ta del i, skrive Kitty. Hennes livsoppgave skal være å lindre, pleie, hjelpe og trøste.

Kitty sammenlikner dete med å være en kusk på en likvogn: gledene er sorgfulle, og ofte blir slike kvinner umedgjørlige, bitre gamle jomfruer, påpeker hun i skriftet hun utgir.