Arne Garborgs far Even Aadnesen Garborg henger seg hjemme på gården på Jæren etter lang tids depresjon. Arne, som har begynt på lærerseminar, stenger seg inne og spiller fele i tre døgn.

Arne Garborgs far Even Aadnesen Garborg henger seg etter lang tids depresjon. Det er søsknene Jon på 15 og Stine på 18 som finner ham hjemme på gården på Jæren. Denne dagen har moren ligget syk, og ingen har visst hvor faren er blitt av. De to ungdommene har vært i Bø, og kommer hjem i kveldingen. De får lys i lykten og går ut for å se etter.

Jon slenger lykten fra seg så den slokner når han får se den døde faren. Han føler at blodet hans først stivner, så fosser og koker det. Senere kommer de andre ungene hjem fra isen. De finner moren gråtende i senga, med gråt og hvisking mellom noen naboer og Stina. Ingen far å se noe sted. De må gjette seg til hva som har skjedd.

Arne Garborg får beskjeden om farens død på lærereseminaret ved Arendal, der han er elev. Det kommer et brev med svart lakksegl med dødsbudskapet. Arne stenger seg inne og spiller fele i tre døgn etter dette. Til slutt blir de nødt til å bryte seg inn til ham.

Siden skal en av skolekameratene fortelle hvor tungt Arne tar dette med faren. Han går til styreren ved skolen og spør ham hva han tror om farens skjebne. Styreren svarer at faren må ha gjort dette i fortvilelse, og at Gud ikke kom til å straffe ham for det. Men Arne finner ikke stor trøst i dette. Han kan ikke forstå at en troende Guds mann som faren kan komme ut i slikt. Han begynner å tvile på kristendommen, tvile på Gud, og på de troende. Han har dessuten sterk skyldfølelse. Han har jo reist fra gården, som var farsarven..

Hans kommende kone Hulda Gaborg skal siden komme til å skrive at Arne sliter med samvittigheten fordi han frykter at han ved å si fra seg farsarven  har vært med på å forårsake farens selvmord.