Galleri
-
Hulda og Arne Garborg blir oppsøkt av maleren Devold på en trattoria i Roma, som vil fortelle om Sigbjørn Obstfelder, som han kjenner og er svært begeistret for.
Arnes Kolbotnbrev er nettopp utkommet, og for Devold det er bare to mennesker som kunne ha skrevet en slik bok: Obstfelder og Garborg.
-
Arne Garborg er i Bruck ved München. Han er syk og føler seg elendig av influensa, Hulda og Tusten er også syke -- nesten hele Tyskland har influensa, skriver han til til sin venninne Kitty Kielland. Men han har endelig fått ferdig sin roman Hjaa ho Mor. Det har vært et forferdelig strev.
Bjørnstjerne Bjørnson har sendt ham sin Paa Guds veie, men Arne har ikke fått lest den ennå, kan han fortelle. Bjørnson tror visst Garborg er sint på ham, siden han en gang han uttalt at "Ja, Digter er de ikke, kjære Garborg".
Garborg syns Bjørnson er uhelbredelig dum.
-
Erik Skram anmelder de tre romanene Hjå ho mor av Arne Garborg, som i en dårlig dansk oversettelse heter Hos Mama, Herman Bangs Under Aaget, og Knut Hamsuns Sult i det danske tidsskriftet Tilskueren.
I en fortale til sin roman har Herman Bang hyllet Jonas Lie som den som for øyeblikket er kommet lengst når det gjelder å utvikle romanens form. Han fremhever hvordan Lie ikke forteller noe om noe, men viser leseren alt. Lie forteller altså ikke - han viser.
-
Arne Garborg utgir artikkelen Den idealistiske reaksjon - Ny-idealismen i Samtiden. Han er nettopp tilbake fra Tyskland, der det han kaller nyidealitsisk strømdrag er i ferd med å avløse naturalismen, i alle fall som litterær mote.
Garborg vil gi det norske publikum sjansen til å følge med på hva som skjer. Samtidig viser andre brev han skriver om saken for tiden at han ikke er like imponert over alt som blir utgitt i denne nye bølgen.
-
Knut Hamsun sitter i Lillesand og korresponderer med Arne Garborg, som han er blitt kjent med.
Han lurer på om Garborg kjenner Ola Hansson. Han skulle gjerne ha sendt sin roman Sult til ham. Og så har han moret seg stort over Garborgs humoristiske anmeldelse av Hanna Winsnes' kokebok i Samtiden, kan han fortelle.
-
Knut Hamsun skriver til Arne Garborg og har mye på hjertet; han vil diskutere Bjørnson, som han har skrevet en lang artikkel om til Morgenbladet.Og han kan melde at han er blitt kjent med Ola Hanson.
-
Arne Garborg er i Berlin denne vinteren. Han han oversetter og skriver forordet til Ola Hanssons bok om Friedrich Nietzsche, Friedrich Nietzsche: hans personlighed og hans system.
Boken utgis i København og Kristiania, og forlegges av Cammermeyer. I forordet til boken skriver Garborg:
«Friedrich Nietzsche - Navnet høres oftere og oftere. Enhver, som vil gjøre Krav paa literær Dannelse, søger at anbringe det i sin Konversation […] Han har ogsaa allerede begyndt at faa betydning for nordisk Aandsliv. Strindbergs senere Digtning f.Ex. er inspirerert af ham. “
-
Arne Garborg skriver til Amalie han har lest hennes S.G. Myhre. Den voldte ham besvær i begynnelsen, innrømmer han. Men etter hvert ble han så beigeistret at han skrev en anmeldelse i V.G.
Han syns anmelderne i Norge helt har forsømt sin plikt i forhold til denne boken.
-
Arne Garborg utgir romanen Trætte Mænd, som blir en stor suksess. Boken blir av mange tatt for å være en omvendelsesbok, men Garborg protesterer flere ganger mot dette; han har slett ikke omvendt seg. Derimot forsøker han å frigjøre seg fra den trettheten og «dekadanse»-stemningen som han også selv kjenner på, og som også er et tidsfenomen.
Handlingen i boken foregår i Kristiania, og siden kommer denne romanen til å bli ansett å være et kunstnerisk vågestykke og en av de mest avantgardistiske romanene som nnoen gang er blitt utgitt i Norge.
-
Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager.
Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.
-
Kitty Kiellands kjærlighetssorg over Arne Garborg begynner å letne. Hun har jo vennskapet hans fremdeles, og hun skriver til ham at arbeidet nå er alt på jorden for henne, men at hun forstår at han også har andre gleder når Tuften og Hulda er i nærheten. Han har jo familie.Nå hender det ofte at hun kan glede seg ved tanken om at han har det så godt i sine forhold som han etter sin natur kan få det, skriver hun.
-
Arne Garborg er på Kolbotten og sender Kitty Kielland Nietzsches Zarathustra. Han er veldig betatt av boken, selv om den ikke er lett å få tak på, forklarer han henne.
Garborg skriver for tiden på en artikkel om Strindberg, som han syns ikke blir så verst. Han og familien har nettopp kommet hem fra sin reise til Tyskland. På Kolbotten er det kaldt. De bygger på huset, forteller han.
-
Arne Garborg er på Kolbotten og skriver til Kitty Kielland og ber henne be Harriet Backer om å male et bilde til ham fra en eller annen mystisk krok i Tanum kirke, helst alterpariet. Han kan betale inntil 80 kroner, dersom han kan få betale i to omganger.
Og så krangler han litt med Kitty om hennes irritasjon på at mannfolk svermer for kvinnen. Det syns han at mannfolk må få lov til å gjøre.Det er jo ikke dermed sagt at kvinnens eneste verdi er at hun får mannen til å sverme. Hun kan jo sverme for hva hun vil. Selv skriver han på en bok om bohemens omvendelse, kan han fortelle.
-
Arne Garborg er på Kolbotten og skriver til Kitty Kielland at han leser Kraft-Ebings bok Psychopathia Sexualis. Han syns kvinnesakskvinner av begge kjønn burde lese den. Han har også lest Ragna Nielsen og Gina Krohgs hefte om kvinnehat og mannfolkforakt, kan han fortelle sin venninne. Det likte han ganske godt.
-
Arne Garborg er på Kolbotten Det er kaldt, og han og Hulda leser fransk og spiller sjakk. Han skriver brev til Kitty Kielland der han diskuterer hennes kritikk av hans fremstilling av mennenes madonnadyrkelse. Han mener at det dypeste og fineste hos mannen er hans religion for kvinnen. Men denne religionen har svært lett for å slå over i sin motsetning, forakt, hat, råhet, nettopp fordi den er religion. Det er ellers først nå i det det er siste gått opp for ham hva som er forbindelsen mellom kjærlighet og religion.
-
Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.
-
Amalie er syk og nedtrykt og bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen for å få pleie og hvile mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene, skriver hun til Erik.
De inviteres til Achens.
-
Hulda og Arne Garborg er sammen med sønnen Tuften kommet frem til Roma etter en lang reise med stopp i blant annet København. Arne skriver brev hjem til sin venn Ivar Mortensson Engnund om dere herlige livet den lille familien lever her nede. Roma er Verdenshovedstaden, føler han. Det er som om det først er her at han kan føle seg som helt og fullt menneske, eller som medlem av det store menneskesamfunnet. Det fins ingen annen by som Roma.
-
Arne Garborg skriver til sin venn Rosenkrantz Johnsen, journalist og bohem, og innrømmer at livet i Roma ikke er så enkelt som han kunne ønske. Han fryser. Han er sliten. Og han misliker at sønnen, smårollingen Tuften, er der. "Tuften er kjedelig -- fortvilet, at vi ikke kunde ta Gudlaug med", skriver han. Han klarer ikke å more seg over karnevalet som fyller Romas gater med glade mennesker. Han nyter ikke solen. Når har ikke fryser, plager varmen ham. Selv nå, når det er på det mørkeste og kaldeste i Roma, har han måttet bytte rom til et med mindre sol.
-
Amalie og Erik møter Knut Hamsun på gaten. Amalie har hørt så mye rart om ham i det siste, og liker ham ikke så godt som forrige gang han var i København, da de var mye sammen. Hun tror i grunnen han er en grov løgner av en fyr, skriver hun til Arne Garborg.
-
Arne Garborg er tilbake fra Italia og har slått seg ned i hjemlige trakter på Jæren for å skrive ferdig det som skal bli romanen Fred. Hans kone Hulda og sønnenTusten bor på Sanddal hos Arnes bror Jon og hans kone Kristine.
Siden kommer Garborg til å skrive dette om romanen Fred og måten den står i forhold til Haugtussa, som blir det neste verket, i dagboken sin:
-
Hulda Garborg og sønnen Tuften har tatt inn hos svogeren Jon Garborg og hans kone Kristine på Madla ved Stavanger mens ektemannen Arne Garborg har reist lenger inn på Jæren for å få være i fred og gjøre ferdig romanen Fred. Familien er kommet tilbake fra et opphold i Roma, og Hulda skulle ha vært der lenger -- men Arne ville hjem. Hennes svigermor Ane Oline bor ikke langt unna.
-
Arne Garborg sitter i sitt leide husvære hos stasjonsmesteren på Time stasjon på Jæren og skriver brev til sine venner Thomasine og Jonas Lie, som han og Hulda har vært sammen i Roma for ikke lenge siden. Her på Jæren bor han storartet, skriver han. Her er det ikke annet enn lyng og torvmyr, og ti minutter nedenfor vinduet hans er havet. Luften er full av vipeskrik og lerkejubel, og når det går mot uvær, hvilket skjer omtrent hver kveld, høres skrik fra måker og andre sjøfugler.
-
Hulda Garborgs debutroman Et frit Forhold utgis av forlegger Mons Litleré. Den handler om en butikkjomfru som utvikles fra naiv yngstedame bak disken i en forretning i Kristiania til rutinert holddame, altså delvis prostituert, hos butikkeieren. Det går ikke så bra med henne -- men hun har en sterk egenvilje.
-
Arne Garborg, som befinner seg på Kolbotn, skriver til en venn og forteller at han via omveier med sterk psykologisk interesse har fått lese Knut Hamsuns brev til sin tyske oversetter, der Hamsun kommenterer beskyldningene om plagiat som er blitt rettet mot ham i tysk presse. Saken har tydeligvis gått hardt inn på Hamsun, har Garborg lagt merke til. Men han syns ikke Hamsuns forklaring er særlig overbevisende -- og til dels er den også selvmotsigende, påpeker han.
-
Arne Garborg er svært interessert i fenomenet spiritisme, som er et stort og omdiskutert tema for tiden. Over tre artikler i Samtiden, som redigeres av Gerhard Gran, diskuterer han de observasjonene han selv har gjort i ulike spiritistiske seanser, og en underlig og detaljert historie som er blitt ham fortalt av en bekjent. Denne personen har opplevd at han er blitt kontaktet av en ånd som kaller seg Worm, og som har fått ham til å skrive automatskrift.
-
Arne Garborg, som for øyeblikket befinner seg på Tronsens Privathotell i Kristiania, skriver til Amalie Skram og uttrykker sin dypeste sympati med den harde tiden de har hatt i hennes familie, med sykdom og elendighet, særlig for Erik Skrams del. Hvis Erik har klart seg gjennom en slik sjau uten å bli helt dau, må han jo være en ren satan, ja en trønder, skriver han.
-
Hulda og Arne Garborg, som har bodd her i Kristiania side februar, deltar denne lørdagskvelden på en spiritistisk seanse i Nordahl Brunsgade 14, ikke langt fra St. Olfas plads. Når de ankommer, blir de ledet inn i et stort dunkelt rom i første etasje hvor det sitter rundt 20 personer på stoler som er plassert i en halvsirkel. Det er av de "troende". Hulda og Arne og følget deres, som alle må regnes blant tvilerne, fordeler seg på ulike plasser i halvsirkelen.
-
Knut Hamsun skriver til venner i Bergen fra ville D'Avray, som han mener er et paradis. Han har fisket og skrevet og og hjulpet verten med å tømre opp et bord i et lysthus. Men lampeglasset hans sprakk i natt, og det er langt å reise for å få tak i et nytt, så nå har han ikke mer her å gjøre, for han skriver om nettene.
Han kan fortelle at det ikke er noen roman han strever sånn med, men noe han kaller litt naturhistorie. Han kunne ønske han kunne være i Bergen og høre foredrag om beduinene. Slikt er mye morsommere å høre om enn å lese romaner, mener han.
-
Arne Garborg sitter på Kolbotn i Østerdalen og begynner arbeidet med det som skal bli diktsyklusen Haugtussa. Han kombinerer skriverarbeidet med grøftegraving, og føler at det er et gammelt stoff i ham som nå er i ferd med å forløses.
-
Arne Garborg får brev fra sine venner Rasmus Flo og Moltke Mo som planlegger å starte et nytt tidsskrift sammen; Syn og Segn. Det skal komme med sitt første nummer i desember, og de vil ha med et bidrag av Arne.
Han svarer med å sende diktet "Dans", som er en tidlig versjon av diktet om julegildet i det som etter hvert skal bli diktverket Haugtussa.
-
Arne Garborg har ankommet Jæren etter et opphold i Kristiania, der han har fått støtte fra sin venn Molkte Mo på at diktene han skriver til Haugtussa har livets rett. Om våren kommer boken ut.
-
Edvard Grieg skriver denne sommeren i et brev:
"I de siste dager har jeg vært nedsunket i en høyst eiendommelig lyrikk: det er nettopp udkommet bok på landsmål av Arne Garborg, Haugtussa. Det er en helt genial bok".
-
Arne Garborg får på trykk artikkelen «Troen på Livet» i Samtiden. I den tar han opp spørsmålet om livet har mening. Artikkelen berører også okkulte emner.
Dette er den sjette årgangen av Samtiden, som betegner seg som et "populært tidssskrift for litteratur og samfundsspørgsmaal", redigeres av Gerhard Gran, og utkommer på John Griegs forlag i Bergen.
-
Ragna Nielsen og Bjørnstjerne Bjørnson brevveksler om den voldsomme kritikken Ragna opplever i forbindelse med hennes syn på sedelighetssaken og piskestraff for voldtektforbrytelser. Hun syns det har vært en fryktelig tid.
-
Arne Garborg tar et oppgjør med det mørke og tunge ved dekadansen. Han er opptatt av Nietzsche, og hilser hans vitalisme velkommen.
Også Hulda Garborg har lest Nietzsche, og er oppglødd. Hun oversetter noen passasjer fra Also sprach Zarathustra der Nietzsche skriver om kvinnen. Det kommer på trykk i kvinnesaksforeningens blad Nylænde, hvor Ragna Nielsen skriver en innledning og Nietzsche.
Arne reiser til Jæren for å arbeide med en bok som har å gjøre med hans barndoms trakter og minner.
-
Arne Garborg har de fire første bolkene til det som skal bli diktsyklusen Haugtussa helt ferdige.
-
Arne Garborg legger arbeidet med Haugtussa til side, og erklærer at nå kan han gjøre resten ferdig hvor som helst.
-
Arne Garborgs Haugtussa er ferdig trykt og foreligger i bokhandelen. Senere skal han komme til å erklære at sammen med romanen Fred er dette hans viktigste verk.
-
Stanislaw (Stachu) Przsybyzsewski er opprørt over måten redaktørene av tidsskriftet Pan i Berlin, som har har vært engasjert i oppstarten av, forsøker å trekke det i konservativ retning for å lokke til seg flere lesere. Han skriver til Arne Garborg fra Kongsvinger og ber ham reise til Berlin for å hjelpe til å trekke lasset. I kusntnerkretsen knyttet til kneipen Zum schwarzen Ferkel får han impulser til å starte sitt eget magasin.
-
Hulda og Arne Garborg reiser til Paris. De planlegger å bli her til mars, og lar sønnen på syv, Tuften, bli hjemme hos venner. Hulda lengter seg syk etter ham.
Hver møtes man hos familien Lie, sammen med andre nordmenn i Paris. Blant dem er Amalie Skrams gamle tilbeder Amund Helland. De kommer også sammen med Amalie selv. Hun er i elendig form, sterkt plaget av eksem, og skaper problemer både for seg selv og andre. Hun har tatt med seg tretten silkekjoler, men får bare bruk for to av dem.
-
Amalie Skram er på Moulin Rouge i Paris sammen med ekteparet Garborg og noen andre. Hennes portemonné med alle pengene hun har, blir stjålet.
Hun skriver fortvilet hjem til Erik etter penger.
Etter dette er hun som lamslått i flere dager. Parisoppholdet er fullt av slike uhell og begredeligheter.
-
Arne Garborg skriver en svært rosende omtale av Sigbjørn Obstfelders lille kjærlighetsroman Korset.
-
I år slår Hulda og Arne Garborg seg ned i det som blir kalt Kunstnerdalen på Hvalstad i Asker. Samtidig får Arne bygd seg en enkelt sommerbolig i Knudaheio, i Time, ikke langt fra gården der han vokste opp.
Labråten kommer til å bli utgangspunktet for kulturinnsatsen til ekteparet resten av livet. Men når de dør, kommer de begge til å bli gravlagt på Knudaheio.
-
Arne Garborg får statslønnen som Ivar Aasen har hatt, og det gjør sitt til at han kan oversette en rekke klassiske verker til nynorsk: Faust, Odyssevs-kvædet, Ramakvædet, komedier av Ludvig Holberg m.m. Han arbeider også for målsaken.
-
Edvard Grieg utgir denne høsten "Haugtussa"-sangene, musikken til Arne Garborgs diktsyklus, der dikt og musikk er føyet sammen til et kunstnerisk fullkomment uttrykk. Selv karakteriserer han dem som "de beste sangene jeg har skrevet".
-
Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.
Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.
-
Arne Garborg renskriver, med hjelp av Hulda, sine detaljerte notater fra Nordal Brunsgate 14 i Kristiania (noen hus fra der Amalie bodde fra 1883 til 1884) og "Materialisationssanserne" de to var med på den gangen våren 1893.
Det var merkelige opplevelser. Arne Garborg er slett ikke sikker på hva han skal mene om dem, men han skriver alt han opplevde ned så nøyaktig han kan, med hjelp av Hulda.
-
Arne Garborg inviterer sin mor Lone på besøk til Labråten i Asker. Han advarer mot at det er husmannsstell hos dem, sammenliknet med hva hun er vant til fra Aakre, men han og Hulda vil likevel gjerne ha besøk. Men moren kommer seg ikke avgårde.
-
Amalie Skram oversetter Arne Garborgs Den burtkomne faderen til dansk. Hun gir boken tittelen Den fortabte fader. Hun er svært oppatt av denne boken. Den utgis av dansk Gyldendal.
-
Arne Garborg skriver til Ludvig Müller, Amalies sønn, og takker for sist. Han donerer sin bok om Jonas Lie til skuespillerforbundets marked.
-
Arne Garborg er nettopp kommet tilbake til Labråten i Asker etter et opphold i hjemtraktene på Jæren. Der venter et brev på ham fra Amalie Skram, som har lest hans Den burtkomne Faderen, og er så grepet og begeistret at hun tilbyr sesg å oversette den til dansk. Han forteller om den store lidelsen som denne boken er født ut av: nesten som sinnssydom.
-
Amalie Skram strever med oversettelsen av vennen Arne Garborgs roman Den burtkomne Faderen. Hun setter stor pris på at boken er så personlig, og forsikrer Garborg om at det danske lesende publikum nok kommer til å sette pris på nettopp det. Men hun er svært usikker på hvordan hun skal oversettte romanens tittel. For tiden føler hun seg glad. Det føles som om hun har mange år i fengsel, og så har Gud kommet og lukket fengselsporten opp og invitert henne ut til lys og luft og liv, og sagt: Dine synder er tilgitt.
-
Arne Garborg skriver til sin venninne Amalie Skram om hennes oversettelse av Den burtkomne Faderen. Han vil helst at den skal oversettes til virkelig dansk. Han er ikke så glad i norsk-dansk, og mener dessuten at hans norske lesere bør lese boken i original språkdrakt. Ren dansk, derimot, er han glad i.
-
Arne Garborg skriver til Amalie Skram og kommenterer hennes kommentar (i et brev som fo rettertiden vil være tapt) om et blasfemisk aspekt i hans roman Den burtkomne Faderen. Akkurat det aspektet har ikke Garborg tenkt på selv. Når han tenker seg om, tror han kanskje at Den forsvundne Fader kan være en god dansk oversettelse av tittelen.
-
Amalie Skram er godt i gang med oversettelsen av Garborgs Den burtkomne faderen. Arbeidet er svært engasjerende for henne. I denne boken har hun funnet en slags åndelig veiviser, skriver hun til sin venn Garborg.
-
Arne Garborg befinner seg i helvete for tiden. Han er på fjellet på Kolbotn, han ahr gikt i hodet, og sommeren er ulidelig varm (ikke regnfull, slik han hadde forventet) og full av fluer og mygg. Han skriver på det som skal bli diktverket I Helheim, som vil utkomme senere dette året. Han kommenterer også kjærlig irettesettende Amalies pamflett "Landsforrædere", som handler om at hun betrakter seg som dansk, ikke norsk forfatter.
Han nevner også fiosofen Nietzsches idé i Also spranch Zarathustra om at alle lidelser kan omdannes til honning.
-
Gustav Vigeland er på besøk hos Hulda og Arne Garborg i deres hjem på Hvalstad i Asker. Hulda noterer i dagboken sin at Vigeland er livlig og snakker mye. Han arbeider med en portrettbyste av Arne. Det er den tungsindige grubleren han merker seg ved og skulpturer frem.
Musklene i pannen på bysten viser en indre anspenthet, og Vigeland beskriver Garborg, som nå er litt over 50 år gammel, som en mann på åtti. Han tusser i vei, full av sår i ansiktet, det er som om kjøttet er i ferd med å falle av ham, syns Vigeland.
-
Arne Garborg har bursdag i dag. Han fyller 51 år. Hulda har over lang tid minnet ham på det, og på at hun har invitert Kitty Kielland og Harriet Backer på bursdagsselskap, og at han dermed må være så snilll å komme ned når gjestene kommer. Det er det nemlig ikke alltid han gjør. Og han kommer da også stigende ned fra sitt arbeidsrom når de ankommer. Han trykker deres hender hjertelig og sier: Gratulerer! De takker selvsgat begge. Hulda rapporterer om dette i dagboken sin.
-
Arne Garborg er i ferd med å komme ut av sin dype depresjon. Han har bestilt seg en ny vinterfrakk, og det ser hans kone Hulda som et godt tegn, for at syns alltid det er en forbannelse å måtte skaffe seg nye klær. Tøflene hans er så utslitte at alle tærne stikker ut.
En gang hver fjortende dag kommer deres gamle venn Steinar Schjøtt på besøk. Da blir det allltid hyggelig der foran peisen, syns Hulda. I dag har hun stekt munker til dem.
-
Arne Garborg erklærer til sin kone Hulda at nå ser det da endelig ut til å bli bok. Hun skriver i dagboken at hun puster lettet ut; hun vet at når han sier det så sterkt, betyr det at boka faktisk er i ferd med å bli ferdig.
Det går mot jul, men Arne vil ikke ha juletre. Det er en ny, tysk skikk som er ukjent fra hans kanter av landet, mener han. Han får ingen stemning av et slikt tre. Hulda på sin side kunne nok godt tenke seg et juletre der i huset deres i Asker.
-
Bjørnstjerne Bjørnson, den tidligere bastante republikaneren, er blitt overbevist om at monarki er det riktige for Norge. Først og fremst er dette viktig fordi det innebærer sterkere bånd til Storbritannia, Norges viktigste handelspartner og allierte, men også fordi det er på linje med statsformene i Sverige og Danmark, mener han.
-
Hulda Garborg får beskjeden om at Amalie er død i København. Hun skriver en lang innførsel i dagboken sin om minnene fra tiden hun og Arne hadde sammen med Amalie i Paris høsten 1895.
-
Kitty Kielland dør klokken elleve denne kvelden på Doktor Dedichens asyl på Trosterud i Østre Aker. Hennes søster Dagmar Skavlan og nevø Ingar sitter hos henne. Kitty har vært svært urolig de siste dagene. Hun er blitt rammet av et slag, er bevisstløs og delvis lammet.
Ute i Europa marsjerer troppene. Den russiske armé nærmer seg Budapest. Østerrikerne går over Drina og samler seg på serbisk territorium. I Frankrike ligge katedralen i Reims i ruiner. Tyske stillinger bombarderer Antwerpen.
-
I dag dør Arne Garborg i hjemmet på Labråten i Asker. Han er blitt 73 år gammel. Hele livet har han hatt store helseplager, og perioder av dype depresjoner, mens også perioder med intens litterær produksjon.