Edvard Grieg, som befinner seg i Hardanger, skriver til sin venn Frants Beyer om hvordan han strever med musikken han har lovet å skrive til avdukingen av det store monumentet til Ludvig Holbergs ære, som skal skje i desember. Da er det 200 år siden Holberg ble født i denne byen. Bergenserne tenker på ham som sin egen dikter, selv om danskene tenker sammme sak.
Musikken han strever med skal være kantate til anledningen. Det er bergnseren Nordahl Rolfsen som skriver teksten.
Denne typen oppgaver er ikke blant Griegs favortitter. Til sin venn Frants skriver han:
”Jeg kjeder meg ved å skrive mannskor til Holberg-festen. Men lager jeg dårlig musikk, så fisker jeg til gjengjeld god fisk. I går fikk jeg 70 stykker.”
Og midt i arbeidet med kantaten får Grieg en impuls til å gjøre et sidesprang. Han komponerer en klaversuite i gammel stil som han kaller Fra Holbergs tid, pus 40.
Grieg er jo bergenser selv, og Holbergs mangfoldige geni interesserer ham: Humorne, satiren og det alvorlige, filosofiske aspektet - ja, hele dette barokke renessansemennesket inspirerer ham til å komponere en suite som bygger på barokkens danseformer. Han valgte den franske suitens form slik vi finner den hos Couperin, Rameau og Bach. den gamle formen i disse satsene får ny og personlig utforming.
Om noen måneder kommer Grieg til å arrangere suiten for strykeorkester. Det er som regel i denne versjonen at den kommer til å vinne verdensry.
Edvard Grieg
Bergen
