Adolph Tidemand maler bildet Haugianerne

Adolph Tidemand, som nå er 34 år gammel, maler bildet Haugianerne. (Om fire år kommer han til å male en ny versjon av bildet på oppdrag fra Nasjonalgalleriet. )

Tidemand har studert historiemaleri ved Kunstakademiet i København, og etter å ha bodd i München og Roma har han slått seg ned i Düssedorf. Han har hatt en konflikt med Johan Sebatstian Welhaven, som har ment at han skulle utføre et stort og prestisjefylt oppdrag med å male altertavlen til Vor Frelsers Kirke i Kristiania, i Roma. Det ville ikke Tidemand, og han mistet lysten til å bo i Norge etter denne konflikten, så nå har han hatt bosted i Düsseldorf i tre år. Men dette året har han likevel også oppholdt seg hjemme i Norge i en lengre periode.

For fem år siden gjorde han en reise til Gudbrandsdalen, Sogn, Voss og Hardanger, og sommeren for fire år siden var han i Telemark. På disse reisene har han funnet et bondemiljø som fortsatt har mye av sin opprinnelighet,. Han  har kommet til å se det som sin livsoppgave å gjengi dette «i rene, lutrede billeder». Særlig vekt legger han på å framstille den norske bondens liv og skikker. Senere kommer kunsthistorikere til å betegne ham som en nasjonalromantisk maler, ikke minst på grunn av denne orienteringen.

En viktig del av den norske bindens liv er det religiøse livet, som står svært sterkt i mange bygder, ikke minst i Rogaland. Her er haugianernes posisjon nå blitt så sterk at prestene ikke har annet valg enn å ta hensyn til og samarbeide med dem.

Haugianernes bevegelse er pietistisk. Pietismen er en retning innenfor  kristendommen som har vokst fram i Europa på 1700-tallet, og som legger stor vekt på at troen skal være en personlig sak, og at det skal være den personlige omvendelsen som skal stå sentralt i sjelslivet. (Etter hvert kommer begrepet pietisme også til å bli brukt for å betegne kristendom som oppfattes som streng eller sneversynt.) Hovedpoenget er at den enkelte må leve gudfryktig og riktig, og at menneskers handlinger er viktigere enn en bestemt kirkelære. Etter hvert er det blitt et sentralt tema for haugianerne hvilke handlinger som skal være forbudt. De lever nøkternt og følger strengt reglene for rett livsførsel, legger vekt på å være måteholdne. Av utenforstående blir de ofte oppfattet som å være fordømmende mot de som de mener lever syndig.