-
Hulda Garborg har oversatt et utdrag fra Friedrich Nietzsches verk Also sprach Zarathustra. Det kommer på trykk i det norske tidsskriftet Samtiden, som redigeres av Gerhard Gran. Utdraget fra verket handler om hva vismannen Zarathustra har å si om dikterne og deres evner og muligheter til å gripe og uttrykke sannheten.
-
Arne Garborg får på trykk artikkelen «Troen på Livet» i Samtiden. I den tar han opp spørsmålet om livet har mening. Artikkelen berører også okkulte emner.
Dette er den sjette årgangen av Samtiden, som betegner seg som et "populært tidssskrift for litteratur og samfundsspørgsmaal", redigeres av Gerhard Gran, og utkommer på John Griegs forlag i Bergen.
-
August Strindberg passerer sine morgenpromenader på Montparnassekirkegården i Paris, som er en skarp kontrast til det brusende folkelivet i byens gater, og tenker på livets forgjengelighet. Stemninger fra Schopenhauer og Nietzsche fyller ham.
-
Ludvig Alver utgir sitt utvalg og oversettelse av boken Rationalismens historie 2: Rationalismens estetiske, videnskabelige og moralske virkninger av den irske historikeren og politiske filosofen William Edward Hartpole Lecky (1838-1903).
-
Stanislaw Przsybyzsewski skriver i brev til venner og kolleger om hvordan han eksperiementerer med ulike okkulte øvelser i Berlin. Han har blant annet funnet en virkelig god oppskrift på en salve som hekser har vært kjent for å bruke på seg selv, og han har som mål å få sjelen skilt fra kroppen på en måte som gjør at den ikke får lyst til å komme tilbake, Han savner sin kone Dagny desperat. Han har laget en succubus av henne, skriver han.
-
Det er julaften. Amalie og Erik Skram og deres datter Småen feirer julaften alene i leiligheten i Classensgade i Købehavn. Erik har pyntet et stort juletre for Småen, som er henrykt.
-
Amalie Skram skriver i brev til moren at hun har hatt en dyp. religiøs erfaring.
Hun skriver: "Alt, hva du kan sige mig om Guds rige Naade og uendelige grænseløse Barmhjertighed, det ved jeg selv. Baade theoretisk og nu Gudskelov ogsaa praktisk. Gud har gjort et Mirakel paa mig. Han har ladet sig finde af mig. Min Sjæl er opløst i en eneste grændseløs Jubel, en Undren over at jeg, trod al min Synd, er taget til Naade.
-
Amalie Skram skriver i et brev til sin mor Lovise: "Min kjære, snille Moderen! Hjærtens tak for dit sidste, så elskelige brev. Men Du behøver ikke at udlægge skriften og præke sådan for mig. Jeg ved alt det iforvejen. Tror Du ikke, at også jeg må ta mig selv i nakken og læse Fadervor 3-4 ganger om og om igjen, før jeg får den rette andagt.
-
Norsk kvinnesaksforening arranger fest for å hylle Ibsen i Kristiania. Den foregår i rokokkosalen på Grand hotell, og blir en stor suksess, selv om foreningen skal komme til å slitermed et stort underskudd etterpå.
For ikke lenge siden har også den danske kvinnelige leseforeningen i København holdt fest for dikteren. Her på den norske festen kan dikteren oppleve opptrinn av landets fremste kvinnelige kunstnere.
-
Inga Syvertsen, som skal komme til å bli Gustav Vigelands modell, elskerinne, assistent i atelieret og husholdrske gjennom 20 år , blir konfirmert i Trefoldighets kirke i Kristiania av res.kap. Joh. Jensen, som konfirmant nr. 58 med kristendomskunnskap meget godt. Foreldrene hennes er ugifte, og familien bor i Pilestredet 16.
-
Arne Garborg utgir Den burtkomne Faderen. Den boken kommer hans venninne Amalie Skram til å oversette til dansk, under tittelen Den fortabte Fader.
Garborg bærer på en drøm om å gjenreise det gamle friske bygdelivet og frigjøre bonden både fra pietismen og kapitalismen. Sin etikk bygger han nå på kristendommen, -- men det er en praktisk kristendom han forkynner.
-
Amalie Skrams depresjon er om mulig enda dypere. Hennes mann Erik, som hun intenst ønsker skilsmise fra, nøler fortsatt med å flytte ut sakene sine fra leiligheten. Amalie sliter med alle slags fysiske og sjelelige plager, kan ikke sove uten på sovemedisinen cloral, og klarer heller ikke å spise.
Dessuten har tjenestepiken hennes, som hun stolte sånn på, etter hennnes oppfatning vist seg å være en durkdreven tyv og bedrager, skriver hun i brev til sin venn Irminger. Så hun er nå oppsagt, og Amalie må klare seg med en kone som kommer om formiddagen.
-
Amalies mor Ingeborg Louise skriver til henne og går i rette med henne fordi Amalie har skrevet at hovmodighet er de kristnes kreftskade. En kristen er tvert imot alt annet enn hovmodig, men det er mange som blir stående og se for mye på det ytre og glemmer å rense sitt hjerte hvorfra alt ondt kommer, skriver Lovise formanende.
-
Oscar Wilde dør på Hotel d'Alcace i Paris under triste omstendigheter, av hjernehinnebetennelse. Mot slutten blir han innviet som katolikk.
-
Arne Garborg er nettopp kommet tilbake til Labråten i Asker etter et opphold i hjemtraktene på Jæren. Der venter et brev på ham fra Amalie Skram, som har lest hans Den burtkomne Faderen, og er så grepet og begeistret at hun tilbyr sesg å oversette den til dansk. Han forteller om den store lidelsen som denne boken er født ut av: nesten som sinnssydom.
-
Amalie Skram strever med oversettelsen av vennen Arne Garborgs roman Den burtkomne Faderen. Hun setter stor pris på at boken er så personlig, og forsikrer Garborg om at det danske lesende publikum nok kommer til å sette pris på nettopp det. Men hun er svært usikker på hvordan hun skal oversettte romanens tittel. For tiden føler hun seg glad. Det føles som om hun har mange år i fengsel, og så har Gud kommet og lukket fengselsporten opp og invitert henne ut til lys og luft og liv, og sagt: Dine synder er tilgitt.
-
Arne Garborg skriver til sin venninne Amalie Skram om hennes oversettelse av Den burtkomne Faderen. Han vil helst at den skal oversettes til virkelig dansk. Han er ikke så glad i norsk-dansk, og mener dessuten at hans norske lesere bør lese boken i original språkdrakt. Ren dansk, derimot, er han glad i.
-
Arne Garborg skriver til Amalie Skram og kommenterer hennes kommentar (i et brev som fo rettertiden vil være tapt) om et blasfemisk aspekt i hans roman Den burtkomne Faderen. Akkurat det aspektet har ikke Garborg tenkt på selv. Når han tenker seg om, tror han kanskje at Den forsvundne Fader kan være en god dansk oversettelse av tittelen.
-
Edvard Grieg skriver i et brev til sin venn Edvard Beyer om sin vemmelse for prestene. For ham er prestene Kartago: de bør ødelegges. Han klarer ikke å svelge dem ned, ,skriver han.
Den vemmelige fete og vamle smaken av dem er avskyelig for ham; han gulper dem opp igjen. Han tar i det hele tatt avstand fra det kirken gjør i sin utøvende form, men er svært opptatt av teologiske og åndelige spørsmål.
-
Harald Høffding er på besøk hos William James på hans landsted i New Hampshire i fire-fem dager. Her treffer han også Herny James. Han får svært god kontakt med begge to. Han og William får drøftet sine religionsfilosofiske synspunkter. William hevder at han er en kristen, men han tilhører ikke noe kirkesamfunn, og han liker ikke å høre prekener. Derimot går han ofte inn i et kapell om morgenen for å høre på salmesangen. Han har et fint, intelligent men nervøst ansikt med vakre øyne. Året før har Høffding introdusert hans tanker for et dansk publikum.