Georg Brandes holder et foredrag København om Henrik Ibsen og hans samtidsdramaer. Flere hundre mennesker har møtt opp. Etterpå er det et nachspiel i et leid lokale på Skt. Annæ Plads. Her hylles Brandes og den nye tidens filosofi, og man synger seks sanger som er diktet for begivenheten. Det er et paradoks at det for det meste har vært litt eldre akademikere og fine fruer som har møtt opp på Brandes' forelesninger, ikke først og fremst studenter. De fleste studenter er ikke radikale, de er barn av konservative prester og embetsmenn og medlemmer av Studenterforeningen som ble grunnlagt i 1820 av den tids radikale, som sto for grunnloven av 1849 og den blomstrende skandinavismen. Men etter hvert er akademikerne blitt mer og mer konservative, og det er også deres sønner. Nå er imidlertid noe i ferd med å skje; en radikalisering er på gang.