-
Georg Brandes holder et foredrag København om Henrik Ibsen og hans samtidsdramaer. Flere hundre mennesker har møtt opp. Etterpå er det et nachspiel i et leid lokale på Skt. Annæ Plads. Her hylles Brandes og den nye tidens filosofi, og man synger seks sanger som er diktet for begivenheten. Det er et paradoks at det for det meste har vært litt eldre akademikere og fine fruer som har møtt opp på Brandes' forelesninger, ikke først og fremst studenter.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvor glad han er: han har funnet forlegger til den religionskritiske boken hun oversetter. Hun må straks gjøre alle endringene har legger ved, for de er gull verdt, underrstreken han. Og så må hun sette inn fortalen han har skrevet. Hvis hun hadde vært det nå, hadde han båret henne rundt i hele huset i et opptog, så glad er han.
-
En ung engelskmann, William Archer, ankommer Roma for å tilbringe vinteren der. Han er en stor beundrer av Henrik Ibsen, og håper å treffe ham personlig. Williams skotske bestefar har i sin tid slått seg ned i Larvik, og William har på besøk der lært seg perfekt norsk. For fem år siden så han Edvard Grieg og Henrik Ibsens Peer Gynt i Kristiania, og siden det har han tumlet med tanken om å oversette Ibsen. For et års tid siden lykkes han i å få satt opp Samfundets støtter i London (15. desember 1880).
-
Amalie Müller har tilbrakt noen dager på Hamar, byen hennes bror Ludvig har fått et så nært forhold til. Hun er på vei til Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad.
Her på Hamar bor også hennes kjære lærer fra Bergen, Ole Elias Holck. Han skrev hun lange brev til den gangen hun som ung kapteinsfrue på jordomseiling var fortvilet og kjempet med troen. Holck var en stor støtte for henne. Nå er han en viktig skolemann på Hamar.
-
Vincent van Gogh forelsker seg denne sommeren dypt i sin kusine Kee Vos. Hun er enke, 35 år gammel, og har bodd i prestegården hos foreldrene hans denne sommeren. Hun lar det aldri være noen tvil om at hun på ingen måte gjengjelder følelsene hans, og at hun heller ikke kommer til å gjøre det fremtiden.
Men det får ikke Vincent til å miste motet; han insisterer hardnakket på at han kommer til å fortsette å elske henne så lenge at hun til slutt ville måtte begynne å elske ham tilbake.
-
Alexander Kielland skriver til John Paulsen fra København og takker for boken Dorothea, som han har fått tilsendt. Kielland har nettopp kommet tilbake fra en reise ved Vesterhavet, og der har han lest boken. Den har handlingen lagt til Bergen, og han mener å gjekjenne flere av personene i dem, selv om han selv kun har overflatisk kjennskap til de begrenske forholdene. I brevet skriver han nokså belærende til Paulsen om hvordan man bør forholde seg til levende modeller. Det er ikke til å unngå at folk kommer til å kjenne seg igjen, når forholdene er små.
-
Marie Andersen, som om mange år skal komme til å gifte seg med Knut Hamsun, blir født i Elverum. Foreldrene har vært gift i tre år nå, Marie er deres første barn, fødselen skjer i privaten over butikken de driver i Leiret, en fetevarehandel.
Moren hennes, Gjertrud Romundstad, en lærerutdannet bondedatter fra Nordmøre. Hun er 23 år gammel og har et nærmest gammeltestamentlig livssyn, hun forakter den glade kristendommen. Hun skal etter hvert komme til å føde ni barn til, åtte av dem skal komme til å vokse opp.
Gjertruds livsmotto er at «Gud ser vi klarest gjennom tårer».
-
Henrik Ibsen, som nettopp er ferdig med Gengangere, skriver til sin forlegger Hegel i København at han nå har vendt tilbake til det stykket som han måtte legge til side til fordel for Gengangere, som så sterkt presset på den gangen, og opptok all hans interesse. Det nye stykket er et lystspill i fire akter, kan han fortelle.
-
Amalie Müller skriver begeistret og beundrende (og litt flørtende) til Georg Brandes og forteller ham hvilken fabelaktig person hun syns han er. Hans bok om Kierkegaard gjorde uutslettelig inntrykk på henne, slik Kierkegaards egne tekster gjorde på henne i sin tid.
For øyeblikket arbeider hun med en oversettelse av Charles B. Waites bok History of Christian Religion på oppdrag fra Bjørnstjerne Bjørnson, kan hun fortelle.
-
Kristofer Janson ordineres som prest i The Third Unitarian Church of Chicago. Han skal siden tenke på dette som en av de største dagene i sitt liv. Men mange i det skandinaviske religiøse miljøet i Midtvesten er skeptiske til unitarismen, som de anser som fritenkeri.
-
Friederich Nietzsche er tilstede ved en oppførelse av Bizets Carmen i Geneve.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Kielland og er vilt begeistret for hans roman Else. Han syns den er et bilde. Han gråt som en unge da han leste den, fordi den er så fylt av Kiellands hjertelag. Hver ord har aktualitet. Han gir noe av dette som Zola ikke gir, fordi han gir for mye. Prosavidløftighetens påtengende realisme kveler ikke det som er saken ved selv å få hele oppmerksomheten. Og det er bra!
