Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen vekker forferdelse i dannede kretser i København på grunn av den åpenhjertige måten han skriver om erotisk kjærlighet på

Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.

Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.

Og enda mer alvorlig anses det at Erik beskriver en scene der den samme heltinnen besøker bokens helt, som ligger såret etter krigen, og blir så bestyrtet over synet at hun aborterer.

Etter dette er dørene lukket for Erik i de borgerlige hjemmene og på herregårdene der han tidligere har vært gjest. Han er begeistret tilhenger av naturalismen, og beundrer Zola mer enn noen annen forfatter, men han er selv mer opptatt av å predike kjærlighetens evangelium; han er forferdet over å se hvor uforberedte unge jenter er når de blir giftet bort. Når de ofte er uten evne til å føle seksuell lyst, er det først og fremst på grunn av forkvaklet innflytelse fra familie og samfunn, mener han.

Han skriver om kjærlighetens etiske alvor og om den fysiske kjærlighetens skjønnhet, når bare partene står i et oppriktig forhold til hverandre.

Denne romanen skal Amalie Müller komme til å lese med voldsom interesse. Hun skal komme til å føle at Erik gjennom sin kvinnelige hovedperson i boken har beskrevet henne selv.

Erik får 1100,- kroner i engangshonorar for boken, det er omtrent et halvt års lønn. På tittelbladet på boken står det "Novelle", selv om den er på over 200 sider.

Erik sender den øyeblikkelig til Georg Brandes i Berlin, med forsikring om at den er skrevet i Brandes' ånd. Han håper at Brandes vil anmelde den så fort som mulig. Det er svært viktig for at boken skal kunne finne veien ut til andre nordiske land.