Hypnotisøren Carl Hansen har nettopp vært på en lang og ikke særlig vellykket turné i Holland. Nå har han kommet til Berlin, hvor han gir en rekke forestillinger. Det samme gjør han i nesten alle store tyske byer. Siden skal mange mene at det er denne turneen som gir hypnoseforskningen det avgjørende dyttet fremover. Han setter spor etter seg både i dagspressen og i den medisinske fagpressen. Han har fulle hus på forestillingene sine, og tjener gode penger, tilsynelatende upåvirket av et par oppsiktsvekkende injuriesaker som han selv anlegger - og vinner.

Her er hans arbeidsmåte: Et par dager før han ankommer en ny by, bringer avisene en notis om den berømte magnetisøren. Om formiddagen før den første kveldsforestillingen holder han så for en innbudt krets av journalister, embetsmenn og leger, i universitetsbyene også andre vitenskapsmenn, en demonstrasjon med det praktiske formål å på forhånd markere avstand til tryllekunstnere, tankelesere og andre gjøglere. Han ønsker dessuten å forebygge et eventuelt politiforbud. På denne demonstrasjonen innleder han selv med et kort foredrag, og så blir det diskusjon. Han stiller seg til disposisjon for de vitenskapsmenn og leger som måtte ønske å studere de hypnotiske fenomenene under betryggende forhold med tanke på kontroll osv. Om kvelden går så hans store forestilling av stabelen. På denne måten klarer han å holde en fin balanse mellom underholdning og et visst skinn av vitenskapelighet.