-
Hypnotisøren Carl Hansen har nettopp vært på en lang og ikke særlig vellykket turné i Holland. Nå har han kommet til Berlin, hvor han gir en rekke forestillinger. Det samme gjør han i nesten alle store tyske byer. Siden skal mange mene at det er denne turneen som gir hypnoseforskningen det avgjørende dyttet fremover. Han setter spor etter seg både i dagspressen og i den medisinske fagpressen. Han har fulle hus på forestillingene sine, og tjener gode penger, tilsynelatende upåvirket av et par oppsiktsvekkende injuriesaker som han selv anlegger - og vinner.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller, som han kaller sin søte venn, Han tror kanskje hun er søster til en mann som han har saksøkt i Fredrikshald. Han har ikke orket å lese henne tekst om stykket Kongen enda. Det er en svært begeistret tekst der Amalie legger spesielt stor vekt på mellomspillene i stykket, som foregår i et lags ånderike. Hun har bedt ham om hjelp til å få teksten på trykk.
-
Erik Skram er 32 år gammel, og utgir romanen Gertrude Colbjørnsen i København. Han har allerede vakt ubehagelig oppsikt blant de dannede og konservative i miljøet han er vokst opp i med debuten Herregaardsbilder for to år siden, men nå er reaksjonen enda mer forferdet.
Bokhandlerne sender boken i lukket konvolutt med påskriften «Kun til Herren i Huset». Særlig sjokkerende finner man en scene der forfatteren lar sin heltinne, som er gift med en mann hun ikke elsker, beundre noen unge, nakne, badende soldater - riktignok på trygg avstand.
-
Erik Skrams roman Gertrude Colbjørnsen utkommer i København. Samme dag disputerer Edvard Brandes. Erik sender straks boken til Georg Brandes i Berlin med forsikringer om at den er forankret i den store mesterens råd og inspirasjon.
Han håper Georg vil anmelde den så snart som mulig.
Offentligheten venter også spent på romanen, man husker godt den pinlige affæren med debuten Herregaardsfolk.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og ber om å få anmeldelsen av Kongen tilbake. Hun syns han må ha hatt den minst et år. Han må sende den ti Fredrikshald, ikke til Kristiania, for det er her hun er nå.
Hun forsikrer Bjørnson om at hun følger trofast med ham i all hans strid. Det er forferdelig at han skal bli nødt til å kjempe mot så mye idioti og fanatisme. At han virkelig gidder å svare noe av dem! Hva må han ikke gjennomgå fra sin blinde, dumme, lave samtid!
-
Albert Einstein blir født i en jødisk familie i Ulm, i Kongeriket Württemberg, som inngår i Det tyske keiserriket. Faren Hermann Einstein er kjøpmann og ingeniør.
-
Amalie Müller skriver brev til Bjørnson fra Fredrikshald og gir ham full støtte i flaggsaken: det norske flagget må bli rent og uten unionsmerke, derom hersker det ingen tvil.
Hun har ofte hørt eldre skipskapteiner uttale seg ergelig om flagget med unionsmerket. Den gangen hadde hun ikke greie på det, og siden hun elsket Sverige, fant hun det uoppdragent. Hun hørte forresten også svenske kapteiner si det samme. Men hun forstår alt bedre nå, og hun vet i sitt innerste hjerte at Bjørnson har rett. Forresten er det visst latterlig at hun skriver dette til ham, skriver hun.
-
Erik Skrams mor, som for tiden befinner seg i Malmø, er blitt oppmerksom på at Erik er i ferd med å utgi romanen Gertrude Cobjørnsen. Hun skriver dette brevet til ham:
-
Amalie Müller skriver nok et opphetet og totalt begeistret brev til Bjørnson. Hun elsker at han i sitt svar til henne har kalt henne søt. Hun mener han er mild som jomfru Maria.
-
Alexander Kielland skriver i brev til Edvard Brandes om en episode med faren i Stavanger.
Han skriver om hvordan han en dag har sett sin far i vognskjulet. Faren arbeidet med en slede som Alexander hadde klaget på hadde for kort plass i baksetet for hans lange ben. Faren er 63 år gammel, bankdirektør og en av byens fremragende borgere. Han kryper omkring på gulvet, skitten og støvete, med munnen full av småspiker. Døren til gaten står så mye åpen at han kan få lys til å arbeide,men så mye lukket at de forbipasserende ikke får øye på ham. Han gjør nydelig arbeid på sleden.
