Erik Skram føler seg ulykkelig og forknytt. Det går langsomt fremover med romanen.

Erik Skram skriver til Georg Brandes om hvor ulykkelig han føler seg. Han er fullstendig forknytt, det har vært svært vanskelig for ham å komme hjem fra Roma. Han mangler tro på seg selv, og klarer ikke å prestere noe som helst fruktbart.

Likevel klarer han å skrive litt videre på sin nye roman. Men det går langsomt; han skriver hvert kapittel om tre, fire ganger og vender og dreier på tankene og uttrykket for å få noe anstendig frem.

Han har hatt en lang periode med inderlig lede over seg selv, og han har også vært lenge syk, forteller han. Han har følt seg utenfor alt. Men Brandes må ikke tro at det er en Herregaardsbilleder nummer to han er i ferd med å skrive. Det var hans melketenner, påpeker han. Nå vil han gjerne av visdomstennene skal synes.