Knut Hamsun ankommer Kristiania med dampbåt fra København. Han tar inn på et billig værelse i Tomtegaten 11, og er i konstant pengemangel, han opplever for første gang hvordan det er å leve på sultegrensen. Opplevelsene skal komme til å danne grunnlaget for sultopplevelsene i gjennombruddsromanen Sult som skal komme om ti år. Han er 21 år gammel nå, og ingen bygutt, selv om det allerede er lenge siden han flyttet fra hjemgården på Hamarøy.
I det samfunnet han kommer fra er man ikke ukjent med fattigdomsproblemet. Riktignok fins det fremdeles noen få velstående storbønder, og dermed også et markert klasseskille innad i bygdesamfunnet, men eiendommene blir stadig delt opp, i «øvre», «midtre», «nedre» osv. Og «nedre» kan igjen blir delt i «nordre» og «søndre». På denne måten trues alle som eier eiendom å deklasseres. Det er jorda og arbeidet med den som gjør at noen kan bli kakser. De som ikke eier jord, utgjør bygdesamfunnets pariakaste; det er de som må leie seg inn hos andre, husmennene er en slags sosial gråsone mellom de selveiende bøndene og de eiendomsløse.
En husmann kan være mange ting. Dersom han har nok jord, kan han til og med bedre stilt økonomisk enn en selveierbonde. Men hvis han ikke eier jord, nærmer han seg bygdeproletariatet. Hamsun kjenner godt til disse klasseskillene på bygda. I byen er det annerledes. Men skillene mellom klassene er ikke mindre merkbare. Og han mangler desperat penger. Han oppsøker Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad. Han forteller om sin reise til København, og om at forleggeren Hegel har avvist hans roman Frida. Nå vil han gjerne ha Bjørnsons råd om hva han skal gjøre, og en vurdering av manuset. Bjørnson ber ham lese høyt for seg.
Bjørnsons dom er at teksten er umoden. Men han oppmuntrer Knud med at han jo er stor og vakker, det kan jo hende han egner seg som skuespiller? Han gir ham et anbefalingsbrev som han kan presentere på Christiania Theater, hos skuespilleren Jens Selmer. Og så får Knud heller ta kontakt igjen dersom det ikke går etter planen med skuespillerprosjektet.
Selmer skal vise seg å ta vennlig imot Knud. Men det er ikke gjort i en håndvending å bli skuespiller, og ber igjen han Bjørnson om hjelp til å finne noe å livnære seg med.
Om få måneder nå skal han begynne å bruke etternavnet Hamsun.
Larsen, L. F. (1998). Den unge Hamsun: (1859-1888). Oslo, Schibsted. s. 210
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041504037
og
Rottem, Ø. and S. Falck (1996). Hamsuns liv i bilder. [Oslo], Gyldendal. s.37
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081204004