Parlamentarismen blir innført i Norge

Parlamentarismen innføres i Norge. Det innebærer at prinsippet om at ingen regjering skal kunne sitte uten tillit i nasjonalforsamlingen, blir gjeldende.

Tre ganger har Stortinget vtidligere edtatt den nødvendige grunnlovsendringen, i 1872, 1879 og 1880. Hver gang har kong Oscar II nedlagt veto.

Stortinget vedtar likevel at vedtaket skal kunngjøres som gjeldene lov. Dette reiser et annet viktig spørsmål: Skal Kongen ha absolutt veto i grunnlovssaker? Skal det være det nødvendig med tilslutning fra både Konge og Storting i spørsmål om endringer i grunnloven?

Venstre-flertallet på Stortinget mener nei, og i fjor ble Regjeringen Selmer stilt for riksrett. Anklagen den gangen gjaldt blant annet deres anbefaling av kongelig veto i statsrådsaken. Statsministeren og store deler av Regjeringen ble fradømt sine embeter, og Kongen bøyde seg for riksrettens dom. Likevel utnevnte han en konservativ regjering, til tross for at Venstre hadde flertall.

Men heller ikke denne regjeringen kunne samarbeide med Stortinget, og i dag får Venstres leder Johan Sverdrup oppdraget med å danne regjering.