Årene under Carl Johans regjeringstid har i Norge preget av konflikt mellom Stortinget og kongen og hans regjering. Etter Carl Johans død har det vært noen harmoniske tiår før maktkampen nå har braket løs igjen.
Statsrådssaken har vært det sentrale stridstemaet på alle storting i 1870-årene, og Stortingets flertall har besluttet, gjennom tre identiske lovvedtak, at Grunnloven skal endres slik at statsrådene plikter å møte i Stortinget for å svare for sine handlinger. Stortingets mål er å få innflytelse over regjeringen – og å kunne påvirke hvem som sitter i den. Kongen og hans regjering har svart med å nekte å sanksjonere (godkjenne) denne grunnlovsendringen.
Når regjeringen fortsatt nekter å bøye seg for Stortingets krav om en grunnlovsendring som gir Storinget større makt over kongen og hans regjering, og åpner for at statsrådene må svare for seg i Stortinget, griper flertallet til sitt mektigste våpen: Riksretten.
Det blir reist sak mot samtlige 11 medlemmer av regjeringen, med statsminister Christian August Selmer i spissen. Etter stortingsvalget i fjor har venstresiden i norsk politikk, med Johan Sverdrup som leder, over 60 prosent av stemmene, og dermed er det han som leder det politiske opprøret mot regjeringen.
Dommen som nå faller kommer til å legge grunnlaget for en parlamentarisk styreform og dannelsen av politiske partier i Norge.
Kristiania
