Kong Christian 4. og hans følge ankommer København etter sin farefulle reise nordover langs norskekysten for å hevde sin rett og skremme unna svensker og russere

I dag seiler skadronen med sju skip endelig inn til København etter reisen nordover til Finnmark og Nord-Russland, som har pågått siden april. Siden skal det av historikere bli hevdet at når Norge fortsattt strekker seg til Nordkapp og Grense-Jakonselv, er det fremfor alt Christian 4. nordmennene kan takke for det. Hadde han ikke satt hardt mot hardt, ville vår nordlige landsdel sannsynligvis vært en del av Sverige i dag, vil det bli hevdet. Da ville mann hatt andre grenser og andre typer samfunn på Nordkalotten.

I det hele tatt er Nordkalotten for øyeblikket dratt inn i europeisk storpolitikk. Engelskmenn, skotter, franskmenn og hollendere har begynt å handle med Nord-Russland. Skipstrafikken til Kola, Kvitsjøen og Arkhangelsk (anlagt i 1584) har etter hvert blitt omfatttende. I kjølvannet av handelen følger fiske, hvalfangst og europeiske oppdagelsesekspedisjoner i nordområdene.

Denne nye aktiviteten i nord representerer store utfordringer for Danmark-Norge. Grensene på Nordkalotten er uklare, og Sverige, Russland og Danmark-Norge har ulike oppfatninger om hva som er landenes territorialrett i området.

Christian 4. har med sin reise hevdet sin suverenitet ikke bare over største delen av Kolahalvøya, men også til havet utenfor Nord-Norge og Nord-Russland. Ved å vise muskler på denne måten gjør han den intensive europeiske sjøtrafikken nordom Nordkapp ulovlig, siden den går gjennom Hans Majestets "strømmer."

Kongen krever både gyldig pass og toll av skip som seiler i disse farvannene. Dessuten er fremmede staters fiske og hvalfangst til skade for kongens norske undersåtter, det vil si privilegerte kjøpmenn fra Trondheim og Bergen.

For å sette makt bak sin politikk styrker kongen i årene som kommer rikenes maritime slagkraft gjennom en storstilt utbygging av sjøforsvaret. En av hensiktene med idenne nspeksjonsreisen som nå er over, har vært å håndheve de norske interessene i området.

Herredømmet over kyststripen langs hans fjerntliggende Nordrike er blitt sikret  gjennom å overvåke og rense farvannene for sjørøvere og såkalte fribyttere. Under toktet nordover har kongen oppbrakt og arrestert seks handelsfartøy og større fiskebåter fra England og Holland. Skutene er blitt konfiskert både i Vardø og ved kysten av det nordøstlige Russland. Dronning Elisabeth 1.  av England protesterer kraftig mot beslagleggelsen av de engelske skipene, men diplomatisk aktivitet og forhandlinger skal vise seg å være resultatløse. Dermed kommer forholdet mellom Danmark- Norge og England i de kommende årene til å være på bristepunktet.

Sverige, som kongen kaller "den onde nabo", har den siste tiden ført en svært aktiv ekspansjonspolitikk i nord. Fra sine befalingsmenn i Finnmark har Christian stadig vekk mottatt illevarslende rapporter om svensk framrykking mot kysten i Nord-Norge. Svenske fogder har dratt rundt i fjordstrøk og skattelagt kystsamene.

Gjennom denne typen skattepolitikk mener svenskene å ha et grunnlag for påstanden om territorialrett til hele Nordkalotten. Den svenske kronen har til hensikt å erobre kysten av Nord-Norge og dermed sikre seg gode havner ut mot Nordsjøen.

Men nå har altså Christian 4. markert revir. Med seg i følget på skipet har han hatt Sivert Grubbe. Sivert har skrevet dagbok under hele reisen. Om hjemfarten fra Bergen til København skriver han dette (tallene i begynnelsen av avsnittene markerer datoer i juli måned):

"9. Om Morgenen tidlig lettede vi igjen Anker, og gjennem Calmersund kom vi ud i aaben Sø. Til højre havde vi Øen Calmar, hvor vi havde en Stenkirke paa venstre Haand inde paa det faste Land. Vi saa "Jægeren"; henimod Aften saa vi Egersund, hvor Havnen Hitterøen er. Vi havde meget smukt Vejr hele Dagen, og Vinden var efter Ønske.

10. Henimod Kl. 7 vare vi ud for Lindesnæs. Vi saa Egnen ved Mandal og Nedenæs. Fra Middagstid blæste en stærk Østenvind op. Ved Kl. 2 om Eftermiddagen vare vi ud for Flekkerøen. Kaptejnen sendte Neptunus derind for at se om nogle af vore Skibe vare der, men den fandt kun Hector.

11. Imorges vare vi ud for Marstrand. Det var meget smukt Vejr. Under Middagsmaaltidet hørte vi tre Kanonskud fra Charitas. Vi saa "Trumlingen Blaakuld", hvor Holland Begynder. Ved Nadvertid vare vi ud for Varbjerg Slot. Henimod Natten gik Vinden om i Sønder, saa vi fik den imod.

12. Tidlig om Morgenen saa vi Anholt; paa Grund af Modvind tilbragte vi hele Dagen med at krydse. Mod Aften, da vi vare i Nærheden af Anholt, saa vi 50 hollandske Fragtskibe ledsagede af to Convoier; de viste os den skyldige Honør ved at lade deres øverste Sejl falde.

13. Midt om Natten opstod en stærk Storm, saa vi maatte gaa for Storsejlet alene. Mellem Kl. 9 og 10 om Formiddagen stod vi ind ad Øresund. Derpaa blev vi nogle Dage paa Kronborg.

20. Ankom vi lykkelig og vel paa Kjøbenhavns Rhed ved Guds naadige Beskjærmelse, som saa vidunderlig og naadig har bevaret os paa denne lange og farlige Rejse. Paa vort Skib er der paa hele Rejsen ikke død nogen af Besætningen, og vi have ikke mistet uden een, som vi kastede levende ud for at drukne ham, og een, som vi kastede sovende ud for at vække ham. Den ene var Finnekonens Kat, den anden var den norske Buk."