Det bryter ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Krigen kommer til å vare i to år, utkjempes først og fremst i Småland og Blekinge, og kommer siden til å bli kalt Kalmarkrigen etter en hard strid om Kalmar slott og festning, som danskene erobrer.
En av de viktigste årsakene til krigen ver den svenske kongen Karl 9.s territoriale krav i Finnmark. Svenskekogen krever skatt av samene, og forsøker å befeste et svensk herredømme. Dessuten har han han anlagt Gøteborg, og det er til hinder for at Danmark-Norges konge Christian 4. kan skaffe inntekter av toll i Øresund.
Christian 4. befaler at 11 000 nordmenn, både fotsoldater og ryttere kal utskrives til krigen. I tillegg blir 1700 båtsmenn utskrevet til flåten. Planen er at de norske troppene skal gå offensivt til verks ved å gjøre innfall i Sverige. Men myndighetspersoner i Norge fsyns at kongens krigsplaner for landeter fullstendig urealistiske. De påpeker at det er for lite våpen i landet, og at norske bønder dessuten er uerfarne i våpenbruk. Bøndene kan bare brukes militært hvis fienden rykker inn i landet, hevder de.
Kongen holder imidlertid på sitt. Og de utskrevne norske soldatene viser seg, som advart, lite villige til å kjempe.