-
Denne våren og sommeren leder den unge dansk-norske kongen Christian 4. ut på en dramatisk ekspedisjon nordover i sitt langstrakte rike. Ferden går til Vardø og deretter et stykke østover i Nord-Russland. Reisen er et dristig prosjekt; kongen seiler nordover med en orlogsflåte som består av halvparten av den danske marinen. De fleste skutene er utstyrt med flere titalls kanoner. Hensikten med toktet er å revir og skremme sjørøvere, fribyttere og andre som seiler og handler i disse farvannene uten å ha betalt toll til Danmark-Norge.
-
I dag blir Karl 9. kronet til konge over Sverige. Han er 57 år gammel. Under kroningseremonien bærer han et smykke som er utformet på en slik måte at man siden kommer til å anta at han har etablert en ridderorden, Jehovaordenen.
-
Det bryter ut krig mellom Danmark-Norge og Sverige. Krigen kommer til å vare i to år, utkjempes først og fremst i Småland og Blekinge, og kommer siden til å bli kalt Kalmarkrigen etter en hard strid om Kalmar slott og festning, som danskene erobrer.
En av de viktigste årsakene til krigen ver den svenske kongen Karl 9.s territoriale krav i Finnmark. Svenskekogen krever skatt av samene, og forsøker å befeste et svensk herredømme. Dessuten har han han anlagt Gøteborg, og det er til hinder for at Danmark-Norges konge Christian 4. kan skaffe inntekter av toll i Øresund.
-
Napoleon Bonaparte kommer inn på militærakademiet École Militaire i Paris, landets fremste krigsskole.
-
Napoleon Bonaparte begynner på sin praktiske militære karriere. Han har dårlig råd, liten utsikt til forfremmelse, og må forsørge sin bror. Han leser Roussseau, som er hans store forbilde.
-
Napoleon Bonaparte vender tilbake til Korsika etter at den franske revolusjonen bryter ut. På Korsika er det nasjonalistisk opprør mot Frankrike og senere borgerkrig. Napoleon og familien flykter til Frankrike.
-
Keiser Napoleon får overtak i den europeiske krigen ved å beseire østerrikerne og russerne i slaget ved Austerlitz.
-
Napoleon Bonaparte befaler at alle havner han kontrollerer på det europeiske fastland skal sperres for britiske skip. Slik vil han knekke britisk økonomi og hindre britene i å føre krig. Denne fastlandssperringen får sørgelige konsekvenser for Norge.
-
Napoleon Bonaparte forfølger russerne østover og slår dem i to slag. Han og tsar Alexander forhandler om Finland, som tsaren får lov til å underlegge seg. Til gjengjeld skal tsaren slutte seg til fastlandsblokaden og slik hjelpe Napoleon med å utarme og utmatte Storbritannia.
-
Den danske kongen Fredrik 6. avviser britenes krav om å gå inn i en allianse med dem mot Napoleon. Alternativet er krig. blokkering av Norge og sperrede havner.
-
Store britiske hær- og flåtestyrker angriper København. Tre uker senere seiler de ut av Øresund med den dansk-norske flåten på slep. Fredrik 6. slutter seg nå til Napoelon og er dermed i krig med England.
-
I København treffer en brannrakett sendt ut av engelskmennene, tårnet på Vor Frue Kirke. Spiret blir antent, velter ned over kirkeskipet og setter hele bygningen i brann.
-
Frederik den 6. erklærer krig mot Sverige, og Norge blir liggende som en isolert øy med fiender på alle kanter. Britene innfører blokade av norske skip. Det er stor mangel på korn. Det er sult og nød i Norge.
-
Svenske soldater marsjerer over Norges grenser flere steder. Norske, ofte dårlig utstyrte, soldater viser stor kampglød. Det er stor patriotisme blant folk.
-
Militær trefning mellom norske og svenske soldater i Østfold. Svenskene er overlegne, men må trekke seg tilbake.
-
Danske Christian August, som er blitt valgt til svensk kronprins under navnet Carl August, er død. Det er hjertet som har sviktet. I oktober kommer franskmannen Jean-Baptiste Bernadotte til å overta den reelle makten i Sverige når han ankommer Stockholm.
Den svenske kong Karl 2. har bare vært tilskuer til disse dramatiske begivenhetene. Valget av franskmannen er ikke etter hans ønske, men han blir forsonet av den vennlige og ærbødige holdningen som den nye kronprins inntar til sin adoptivfar.
-
Prøysserne kjemper mot franskmennene og deres allierte for å vinne tilbake Leipzig. De allierte vinner. Rundt 20 000 er døde på begge sider.
-
En avtale mellom Sverige og Danmark-Norge som går ut på at Danmark, som har gått tapende ut av Napoleonskrigene, skal overgi Norge til kongen av Sverige.
Til gjengjeld skal danskene få de svenske områdene i Pommern. Men avtalen trer aldri i kraft. Preussen tar Pommern, og Norge erklærer sin uavhengighet og tar prins Christian Frederik som konge.
I ettertid kommer denne hendelsen til å bli kalt Kielfreden.
-
Napoleon Bonaparte blir tvunget til å gå av som keiser etter å ha lidd nederlag i Napoleonskrigene. Han blir sendt i landsforvisning til øya Elba utenfor Toscana. Men om mindre enn et år skal han rømme fra Elba, og igjen gripe makten i Frankrike.
-
Carl Johan, konge av Sverige, invaderer Norge. Den norske motstanden blir raskt slått ned. Oberst Krebs stanser svenskene ved Kongsvinger, men Fredrikstad blir erobret. Den norske hæren trekker seg tilbake vest for Glomma, slik blir det lettere å forsvare seg. Carl Johan ønsket ingen lang krig som ville virke negativt når seierherrene etter napoleonskrigene skulle møtes til forhandlinger i Wien. Etter tre ukers krig ble det derfor våpenstillstand.
-
Det er svenske kong Karl 2. som har hatt den nominelle overkommandoen over flåten under krigen mot Norge. I dag har han fornøyelsen av å gå i land i den okkuperte byen. Men kongen er ikke frisk, og han må straks fraktes til badekur i Uddevalla. Han kommer aldri igjen til å besøke det landet som kommer til å velge ham til sin konge den 4. november 1814.
-
Napoleon Bonaparte marsjerer inn i Paris sammen med en styrke på 140 000 soldater. I ryggen har han også 200 000 frivillige.
-
I Wien undertegnes en avtale som skaper en ny politisk situasjon i Europa. Den tyske konføderasjon og Polen opprettes, og Sveits garanteres nøytralitet. Luxembourg erklærer uavhengighet fra Frankrike.
-
Slaget ved Waterloo utkjempes i det som i dag er Belgia. Napoleon lider sitt endelige nederlag mot en britisk og prøyssisk armé. 41 000 soldater blir drept, såret eller savnet.
-
Russland, Østerrike og Preussen inngår en allianse som underskrives i Paris. Etter at Napoleon endelig er slått, er det viktig for disse tre stormaktene å skape orden etter de franske revolusjonskrigene. Alliansen skal komme til å holde frem til Krimkrigen bryter ut i 1853.
-
Frankrike, Storbrittannia og Russland undertegner en avtale som sikrer Hellas selvstendighet fra det ottomanske riket. Dette markerer slutten på den greske frihetskrigen. Hellas fortsetter diplomatiske forhandlinger med stormaktene for å sikres full frihet og selvstendighet.
-
Det er krig mellom Russland og Tyrkia. Russiske styrker står få mil fra Istanbul.
-
Russland marsjerer inn i Warsawa og underlegger seg Polen. Slaget varer i to døgn, og byen blir evakuert.
-
I Danmark er det borgerkrig; den slesvigske krig. Den har sin årsak i den spente situasjonen i den danske helstaten. De tysksinnede, nasjonalliberale slesvig-holstenere krever Slesvigs og Holstens løsrivelse fra Danmark og sammenslutning til en tyskpreget slesvig-holstensk stat. Men danskene vil heller ha en atskillelse av hertugdømmene, det vil si at Slesvig som dansk skal integreres mer eller mindre i Kongeriget Danmark, mens Danmark på sin side vil gi avkall på det rent tyske Holsten (og Lauenburg). Den slesvig-holstenske opprørshæren kjemper mot den danske regjeringen.
-
Frankrike starter erobringen av Indokina. Erobringen skal komme til å vare frem til 1892.
-
Chrstian Munch, som nå er 43 år gammel, og som kommer til å bli far til maleren Edvard Munch, er denne sensommeruken korpslege ved Østerdalske nasjonale jegerkorps. Sesjonen i Hedemarken Amt holdes på gården Gaustad i Romedal, siden skal han videre til Smedstad i Ringsaker.
-
Borgerkrigen mellom sørstatene og nordstatene i USA bryter ut. Den skal komme til å vare til 1865.
-
Harald Høffding er en ung student i København som opplever den tunge tiden danmark går gjennom denne vinteren. Man følger med spenning begivenhetene som utspiller seg etter Frederik den syvende død. Det er opprør og Holstein og Preussen, og Østerrike griper inn.
I februar kommer kampene ved dannevirke og hærens plutselige tilbaketog. Etter Dybbøls fall står nederlaget som uavvendlige. Harmen og sorgen er stor.
-
Den danske avisen Fædrelandet melder at det vil komme 22 000 svenske soldater med kong Karl den 15 selv i spissen for å komme danskene til unnsetning mot de tyske styrkene. Men det skal vise seg å være tomme fraser, og skuffelsen er enorm i Danmark.
-
Danmark prøver ved fredsforhandlingene i Wien å gi Dansk Vestindia til Det tyske forbundet mot å få beholde hertugdømmene Slesvig og Holsten. Men forslaget blir avvist.
-
Det går mot krig mellom Danmark og Tyskland, Carl XV lover at Norge og Sverige skal gå inn på dansk side. Når krigen kommer, nekter imidlertid den svenske regjeringen å stille seg bak Kongens løfte. Den norske regjeringen ønsker heller ikke å gå inn i konflikten. Nok en gang lider Kongen nederlag i en viktig sak. Utenrikspolitikken har tadisjonelt vært kongens domene. Fra nå av er ikke dette like selvfølgelig.
-
Slaget ved Dybbøl i danskenes krig mot Østerrike og Preussen pågår for fullt. Danske tap er 800 drepte, 4000 er sårede og tatt til fange. Preussiske og østerikske tropper har kun mistet 250 mann, selv om de er den angripende hær. De danske styrkene trekker seg tilbake til Als. Erik Skram er en av soldatene som er med i krigen.
-
Viggo Hørup er blitt er år gammel, er jusstudent i København, og observerer i dag fra vinduet i onkelens leilighet i Kronprinsessegade en gammel særlig som spaserer i Kongens have. Det er hærens overgeneral Christian de Meza. Han er 72 år gammel nå, og en av heltene fra Frederica og Isted i den første slesvigske krig 14 år tidligere. Men nå er han oppsagt.
-
I den dansk-tyske krig er de danske tapene nå på mer enn 3000 mann. Hele Jylland ligger nå åpen for tyske tropper. Fredsslutningen er ikke lenger et spørsmål om forhandlinger, men om den preussiske kansler Otto von Bismarcks diktat. Og han krever hele Slesvig, også den delen som er ubestridt dansk.
Erik Skram, som har gått inn i krigen med stor kampvilje og entusiasme, blir hardt såret i kamp ved Kjære by og havner i preussisk fangenskap. Tre kuler gjennom lår, hånd og mage i løpet av et kvarter.
-
Gastein-konvensjonen undertegnes. Den går ut på at Preussen får Schleswig, og Østerrike får Holstein.
-
Bismarck går til krig mot Østerrike og sender inn tropper for å vinne tilbake Holstein. Den østerriksk-prøyssiske krig innledes.
-
Erik Skram følger i disse årene en rekke forelesninger med filosofiprofessor Rasmus Nielsen i København. Hans skriver sine notater sirlig i kladdehefter. Han blir dessuten løytnant i Københavns Væbning. Han er 21 år gammel nå, og bor fremdeles hos sin onkel Waagepetersens store herskapshus på Østerbro.
-
I Paris blir det opprettet et revolusjonært folkestyre i protest mot den nasjonale regjeringen. Den fransk-prøysiske krigen går mot slutten. Kommunen skal komme til å eksistere i 72 dager.
-
I Paris blir byen omringet av tyske styrker, som nå har nådd byen etter at fredsforhandlingene mellom Bismarck og Napoleon III har brutt sammen.
-
Prøysserne nærmer seg Paris. De unge impresjonistene går i krigen. Maleren Bazille blir drept. Han er 29 år gammel.
-
Tyskland erklærer seg som samlet til ett rike. Kong Ludvig II av Bayern har sendt et brev der han ber den prøyssiske kong Wilhelm om å stille seg i spissen for et samlet tysk rike. Wilhelm går med på å stille som tysk keiser. En improvisert seremoni blir gjort i stand i speilsalen i Versailes utenfor Paris, hvor de tyske styrkene har hatt sitt hovedkvarter i slottet under beleiringen av Paris. Her blir Wilhelm i dag proklamert som keiser.
-
I Paris, som har vært under tysk beleiring siden i høst, er matlagrene nå slutt. Byen har etter kommando fra Bismarck vært utsatt for en omfattende bombardement fra det tyske artilleriet. Rundt 12 000 granater er blitt skutt inn i byen gjennom 23 netter i den hensikt å bryte den franske kampmoralen. Rundt 400 mennesker er blitt drept eller savnet, og siden det er slutt på maten, overgir byen seg i dag. Det blir sluttet våpenhvile mellom franskmennene og prøysserne.
-
I Frankfurt blir fredsavtalen mellom Tyskland og Frankrike underskrevet på Hotel Schwan. Tyskland har vunnet den endelige seieren.
-
I Preussen har rikskansler Otto von Bismarck, gjennom det som skal komme til å bli kalt mai-lovene, avskaffet religiøse ordner.
For en måned siden publiserte Bismarck en artikkel med tittelen "Er krig i sikte?" i avisen Berlin Post. Artikkelen har skapt krigsfrykt i Frankrike.
-
Urolighetene på Balkan har nå spredd seg til Bulgaria. Det fører til osmanske (tyrkiske) massakrer på den bulgarske befolkningen denne vårmåneden.
I dag krever Tyskland og Russland at stridene i Bulgaria skal opphøre, og at politiske og religiøse reformer skal gjeninnføres under stormaktenes kontroll.
Om noen uker, i slutten av juni, kommer Serbia til å erklære Det osmanske riket krig, og noen uker senere kommer Montenegro til å gjøre det samme.
-
Den østeriksk-ungarske erkehertugen Franz-Ferdinand, arvingen til den ungarsk-østerikske tronen, og hans kone, fyrstinne Sophie, myrdes i Sarajevo.
Attentatsmannen er Gavrilo Princip, som er leder av en grupppe angripere halt Unge Bosnia, med støtte fra gruppen Den sorte hånd.
Skuddene utløser en katastrofe blant de europeiske stormaktene. En måned senere utlyser Østerike-Ungarn krig mot Serbia.
-
Etter drapet på Franz Ferdinand for to dager side bestemmer Østerrike-Ungarn (med støtte fra deres tyske allierte) at de skal straffe Serbia. Dermed mottar serberne i dag et ultimatum med krav så støtende at det ikke kan bli annet enn avslått. Serberne, i håp om å få støtte fra Russland, gir et tvilsomt svar tilbake, noe som leder til at Østerrike-Ungarn også avslår.
-
Østerrike-Ungarn, med støtte fra sin allierte, Tyskland, erklærer Serbia krig. Russland mobiliserer i første omgang sin støtte bare mot den østerriksk-ungarske fronten, men etter hvert blir det beordret full mobilisering. Tyskland erklærer krig mot Russland, tre dager senere mot Frankrike. Den første verdenskrig er i gang.